Annonse
AVVISER AT BRUA KAN SYNKE: Avdelingsdirektør Statens vegvesen i Finnmark, Oddbjørg Mikkelsen, sier at det er trygt å sette opp en ny bro her. Foto: Arkiv

Statens vegvesen og nye Tana bru

Det er ingen grunn til å forvente at disse pelene skal forsvinne ned i et bunnløst dyp.

Både byggemetode, grunnforhold og brutype er lik Kåfjordbrua i Alta, som Statens vegvesen ferdigstilte i desember 2013

I onsdagens Finnmarken bekymrer Lars Erik Bønå seg for at nye Tana bru skal forsvinne ned i et synkehull. Han utfordrer Bjørg-Anita Joki til å gi en forklaring. Som nåværende avdelingsdirektør i Statens vegvesen i Finnmark vil jeg svare. 

Det er ikke uvanlig at Statens vegvesen eller andre byggherrer setter opp konstruksjoner i områder uten fjell. Utfordringen ligger i å ha tilstrekkelig kunnskap om grunnforholdene, og velge byggemetode etter dette.

Den geotekniske rapporten viser at det ikke er påvist fjell ned til 80 meters dybde, hvor det er boret. Prøvene viser at det er ensartede, faste til middels faste masser i området. Rapporten fra de grundige geotekniske undersøkelsene, er for øvrig offentlig tilgjengelige på vegvesen.no/tanabru.

Tårnfundamentet skal fundamenteres på 36 peler med 42 meters lengde. Metoden kalles friksjonspeling, er anerkjent og brukes både på brufundamenter og bygninger. Det er ingen grunn til å forvente at disse pelene skal forsvinne ned i et bunnløst dyp. Både byggemetode, grunnforhold og brutype er lik Kåfjordbrua i Alta, som Statens vegvesen ferdigstilte i desember 2013. Der er det ikke registrert noen form for setninger verken under oppføringen eller i ettertid.

Det blir feil når Bønå sammenlikner med Breikvikeidet bru i Troms. Grunnforholdene er helt annerledes ved Breivikeidet bru og kan ikke sammenlignes med grunnforholdene ved Tana bru.

Bønå frykter også at flere års laksegyting blir forstyrret under byggingen. Statens vegvesen har i samarbeid med fylkesmannen i Finnmark og NVE beskrevet omfattende tiltak som gjøres for å sikre laksebestanden i Tana, og ivareta forholdene for gyting og oppvekstområder, blant annet i Sieiddájohka.

Vi er trygge på at de løsningen som er valgt tar hensyn til Tanas unike naturmiljø. Prosjektet Tana bru har vært gjennom en omfattende reguleringsplanprosess med konsekvensutredning, og med stor lokal medvirkning. Nå ser vi fram til å komme i gang med arbeidet – og ikke minst til den flotte brua står ferdig.

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse