Det later til at både generalsekretæren i NATO, Jens Stoltenberg, og Hærstaben har sammenfallende syn på hva slags hærsatsinger Norge bør prioritere. Begge taler Erna og regjeringen midt imot. Her er Solberg og Stoltenberg under en felles pressekonferanse i Statsministerens reperentasjonsbolig 5. februar i år. Foto:Torbjørn Kjosvold, Forsvaret

Statsminister under kraftig beskytning

Som om ikke motstand fra topplederne i Hæren og en generalsekretær i NATO som legger press på den norske regjeringen, er nok, så later det nå til at frustrasjonen også på grunnplanet i Høyre er voksende på grunn av Solbergs neglisjering av landsmøtevedtaket.

Det blåser en opprørsk vind mot statsminister Erna Solberg. Og den ser ut til å øke i styrke og kommer fra flere kanter.  Årsaken er Solbergs lunkne holdning til å bruke mer penger på Forsvaret. Nærmere bestemt hennes stadige unnvikelsesmanøvrer når det gjelder å forplikte seg til å nå det såkalte to prosent-målet.

Bakgrunnen er følgende: Da Russland sjokkerte NATO i 2014 ved å annektere Krim, som da var en del av Ukraina, førte det til at NATO-toppmøtet i Wales senere samme år, gjorde vedtak om at forsvarsbudsjettene til alle landene i alliansen måtte styrkes kraftig. Bakteppet var at nesten samtlige medlemsland i Europa hadde kuttet sine forsvarsutgifter kraftig etter tusenårsskiftet og bygd ned sine forsvarskapasiteter i betydelig grad. Putins lynraske overtakelse av Krim hadde fått  NATO til å bråvåkne. Målet man nå ble enig om var at alle medlemslandene skulle bruke minst to prosent av sitt eget BNP (brutto nasjonalprodukt) på forsvar i løpet av de neste ti årene, altså innen 2024. Denne målsettingen skrev Erna Solberg under på og forpliktet dermed Norge til å nå dette målet.

Siden den gang har imidlertid statsministeren ved gjentatte anledninger reservert seg mot å gjennomføre det hun selv var med å forplikte Norge til. I et intervju med Nordlys i innspurten av valgkampen sist høst, gjorde Solberg det klart at det slett ikke var sikkert at Norge ville nå målet innen 2024. Hun argumenterte med at Forsvaret måtte konkurrere med en rekke andre viktige sektorer om den statlige pengesekken. «Jeg håper jo også at vi skal nå to prosent i 2024, men da må vi ha høy økonomisk vekst i Norge. (-) Jeg er litt bekymret over alle dem som tror det blir enkelt å nå to prosent innen 2024, for det kommer til å bli kjempekrevende», sa statsministeren.

Den samme unnfallenheten overfor NATO-vedtaket gjenspeiles i regjeringsplattformen som ble fremforhandlet med Venstre og Frp på Jeløya. Her gjentas det at man skal arbeide for å realisere to prosent-målet, men de tre regjeringspartiene sier ingenting om at det skal nås innen 2024. Den nye Solberg-regjeringen forplikter seg altså ikke til å oppfylle NATO-vedtaket fra Wales. Paradoksalt nok velger både Erna Solberg og Siv Jensen å se bort fra at også landsmøtene i både Frp og Høyre uttrykkelig har vedtatt – delvis mot de respektive partiledelsenes ønske – at Norge er forpliktet til å gjennomføre NATO-vedtaket fra Wales.

Nå blir Solberg og regjeringen imidlertid utsatt for kraftig beskytning fra flere hold samtidig. Nordlys har denne uka publisert innholdet i en gradert studie fra Hærstaben om regjeringens forslag om å bygge ned 2. bataljon på Skjold, fra å være en ferdig oppsatt avdeling til å erstattes med en mobiliseringsbataljon. I Hærstabens studie blir dette forslaget «avskrevet som tilnærmet verdiløst. Mens regjeringen la til grunn at avdelingen skulle være innsatsklar 48 timer etter at alarmen gikk, viser den fagmilitære gjennomgangen at det vil ta ti døgn før avdelingen er klar til å rykke ut». Rapporten sår også sterk tvil om den hærstrukturen som legges opp til i regjeringens landmaktutredning er i tråd med NATOs krav til styrkestruktur.

Samtidig bringer magasinet Forsvarets forum et intervju med NATOs generalsekretær, Jens Stoltenberg. Han sier bl.a. følgende om Norges satsing på forsvar: «Norge kan også ta mål av seg til å ha en fullverdig brigade – med moderne panservogner, artilleri og luftvern – tilgjengelig på kort varsel». På oppfølgingsspørsmålet «Mener du da en ny brigade, eller bør Norge utvikle Brigade Nord?, svarer Stoltenberg: «Dette dreier seg om å øke bemanningen og modernisere og bedre utstyret i den brigaden Norge allerede har». Det ser kort sagt ut som generalsekretæren i NATO og Hærstaben har sammenfallende syn på hva slags hærsatsinger Norge bør prioritere. Begge taler Erna og regjeringen midt imot.

Det gjør Stoltenberg også når det gjelder to prosent-målet og Solbergs argument om at høy vekst utgjør et problem for å nå to prosent innen 2024. Generalsekretæren sier det slik i intervjuet med Forsvarets forum: «Historisk sett er ikke to prosent veldig høyt. Under den kalde krigen lå vi på rundt tre. På midten av 90-tallet brukte vi mer enn to». Det er en interessant påminnelse til en regjering som støtt og stadig erklærer at de 1,5 prosentene av BNP som forsvarsbudsjettene deres ligger på, er «en historisk satsing».

Som om ikke motstand fra topplederne i Hæren og en generalsekretær i NATO som legger press på den norske regjeringen, er nok, så later det nå til at frustrasjonen også på grunnplanet i Høyre er voksende på grunn av Solbergs neglisjering av landsmøtevedtaket.  Det er tiden for fylkesårsmøter i Høyre landet rundt, og allerede har minst fire fylkesårsmøter i partiet sett seg nødt til å vise sin misnøye ved å gjenta landsmøtets vedtak om at to prosent-målet skal innfris innen 2024. Det vil ikke overraske om det samme skjer i flere fylker i tiden som kommer. Om kort tid har bl.a. Troms Høyre sitt fylkesårsmøte, og det vil se merkelig ut hvis Høyre i forsvarsfylket Troms ikke uttaler seg om regjeringens forsvarssatsinger. Det er ikke utenkelig at Erna Solberg må imøtese mer «friendly fire».

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse