Annonse
Illustrasjonsfoto: Torgrim Rath Olsen

Statsråden rasjonerer tilgangen på lærere i nord

I et innlegg på Nord-norsk debatt, publisert 8.3., skriver statsråd Nybø: «Vi trenger lærerutdanninger i nord fordi vi vet at mange av de som tar utdanningen sin i Trøndelag og i Nord-Norge blir der og finner seg jobber i skoler og barnehager der.» Videre skriver hun: «Jeg opplever at universitetene i nord slutter lojalt opp om krav til kvalitet i lærerutdanning, og arbeider målrettet med å utvikle gode utdanninger som møter nasjonale og regionale behov. Det arbeides systematisk, i samarbeid med lokale aktører, med å rekruttere lærerstudenter og lærere. Vi gir økonomisk støtte, og følger prosessene tett.»

Neppe tett nok. I april hevdet hun at fjorårets søkning til lærerutdanning var historisk god. Det var ikke helt nøyaktig; for lærerutdanningene for trinn 1-7 var den høyere i 2015, fordi mange da ville sikre seg plass før kravet om 4 i matte skulle komme, året etter.

Men søkningen var god. Det var imidlertid ikke fremmøtet ved lærerutdanningene for trinn 1-7 i Nord-Norge. Det virker som statråden ikke har fått følgende med seg:

I Tromsø tok man opp 55 studenter til 40 studieplasser på utdanningen for trinn 1-7. Det var jo gledelig.

Men ellers raknet det fullstendig, altså endog i et år med historisk god søkning: 16 til 40 plasser i Bodø (40%), 18 til 30 på Nesna (60 %), og 8 til 25 i Alta (32 %).

Dette skyldes at regjeringen i realiteten rasjonerer tilgangen på studenter, ved kravene om 3,5 i snitt og 4 i matematikk.

Dette vil særlig gå utover Nord-Norge. De siste tre årene har antallet lærere i landet som helhet økt med ca 1000 i året, men i småskolen i Finnmark har andelen timer gitt av ufaglærte økt fra 7 til 13 prosent i løpet av de samme tre årene. Lærertallet på landsbasis har økt primært som følge av den generelle arbeidsledigheten – skolen oppfattes som en trygg arbeidsplass. Men noen lærere har åpenbart flyttet sydover fra Finnmark, hvor det kunne vært god bruk for dem.

Disse tallene viser for øvrig at lærernormen var unødvendig. Lærertallet økte nesten like mye i de to årene før normen ble innført, som i fjor. Påstander, fra bl a KrF og Utdanningsforbundet, om at bevilgninger ikke nådde fram til skolene, var en nærmest en bløff – tallene for 2016 forelå da normen ble tvunget gjennom i regjeringsforhandlingene høsten 2017. Når det kunne se ut som kommunene ikke tilsatte lærere, skyldtes det at man ikke fikk tak i dem mens tidene var gode. Da konjunkturene endret seg, ordnet det seg, to år før normen kom.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse