Annonse
MOT VINDKRAFT: Frontene er harde i kampen mot et nytt stort vindparkanlegg i Finnmark. Her fra Folkeaksjonen mot Davvi vindkraftverk sin samling i Levajok tidligere i sommer. (Foto: Per Inge Østmo)

Steinharde fronter

En karrig og gold steinørken i Finnmark er det nye episenteret for vindkraftmotstand i nord.

Davvi vindkraftverk seiler opp som en ny og stor konfliktsak i Finnmark. Allerede før saken er konsekvensutredet brukes det store ord. Det snakkes om en ny Alta-sak. Sametingets flertall er mot, det største partiet Norske Samers Riksforbund (NSR) leder an. Naturvernere og aksjonister rasler med sablene. Motstanden får i tillegg oppdrift fra tidsånden i Distrikts-Norge, en nasjonal folkebevegelse som mobiliserer tungt mot vindkraft og grønn energi man hevder ødelegger naturmangfold.

Det er selskapet Grenselandet AS som sammen med den finske energigiganten ST1 står bak konsesjonssøknaden i Finnmark. Dersom vindparken realiseres vil den kunne bli den største i Norge.

Det aktuelle området er nærmere 80 kvadratkilometer, og befinner seg på et avsidesliggende fjellplatå i kommunene Tana og Lebesby. Utbyggerne lokker med 45 millioner kroner i årlige skatteinntekter til de to kommunene, og et betydelig antall arbeidsplasser i anleggsfasen. De peker også på mulighetene for å forsyne framtidig kraftkrevende industri i Finnmark med grønn energi.

Det er ingen tvil om at Norge og verden trenger mer fornybar kraft når vi skal fase ut olje, og at arealer i Nord-Norge må være en del av løsningen. Også vi som bor i nord er tjent med at deler av denne kraften produseres i landsdelen. Begge fylkestingene i Nord-Norge har da også ambisiøse mål om dette. Det er ingen realisme i å bevare nærmere 40 prosent av Norges areal som uberørt naturpark når det grønne skiftet skyter fart.

Tilhengerne av Davvi Vindpark sier det dreier seg om et anlegg i en steinørken der ingenting vokser og der dyrelivet ikke er særlig rikt. De peker på at konflikten med friluftsinteresser og reinbeiter er begrenset. Likevel er det ingen tvil om at inntil 270 vindturbiner vil være et stort naturinngrep. Et av reinbeitedistriktene protesterer fordi vindparken vil ligge midt i flytteleia til sommerbeitene. Det må også bygges over 13 kilometer med tilførselsveier gjennom områder som er verdifulle for mange, samt fire transformatorstasjoner.

Naturinngrepene må sees i forhold til lokale inntekter. Både for Lebesby og Tana vil dette bety store summer inn på magre kommunebudsjetter. I Lebesby ser man ut til å være noe mer positive enn i Tana. Det kan muligens forklares med at stedet der det bor klart flest i Lebesby, kommunesenteret Kjøllefjord, befinner seg langt unna området.

Spørsmålet er likevel om Davvi er det rette prosjektet for regionen og om lokaliseringen er riktig. Mange er skeptiske til at det lokale eierskapet mangler, i motsetning til prosjektene knyttet til fornybar energi som Varanger Kraft står bak. Der er eierskapet og industriutviklingen lokalt forankret, det sikrer inntekter til mange kommuner, og dialogen med reindriftsmiljøene ser jevnt over ut til å være god.

Davvi-saken føyer seg inn i rekken av vindkraftdebatter med en hard og uforsonlig tone i et ordskifte som er preget av nærmest total mangel på respekt for ulike synspunkter, og mistenkeliggjøring av hverandres motiver. Det lover ikke godt for fortsettelsen i en sak som så vidt har kommet ut av startgropa. Her finnes det ingen middelvei, bare to grøftekanter.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse