Annonse
Bruk av anbud der pris trumfer kvalitet er årsaken til de fleste stengninger på Kvænangsfjellet og sannsynligvis også på andre liknende veistrekninger i Norge. Derfor må Vegvesenet igjen overta drifta av viktige samfunnskritiske veistrekninger, skriver Tryggve Enoksen. (Foto: Ola Solvang)

Stengt fjellovergang skyldes hovedsakelig bruk av anbud

Vår erfaring er at regulariteten på Kvænangsfjellet var mye bedre da Statens vegvesen sjøl sto for vintervedlikeholdet.
 
Kvænangen SV har innhentet statistikk fra Vegvesenet over regulariteten på Kvænangsfjellet. Statistikken går fra 2010 til 11. mai 2020 og viser hva folk flest har registrert, - fjellet har aldri vært stengt så ofte og mye som inneværende vinter.
 
Denne vinteren har fjellet vært midlertidig stengt 94 ganger og til sammen 619,3 timer, hovedsakelig på grunn av værforhold, fra 1. oktober til 11. mai. Og,- sluttsummen for antall stengninger for årets sesong er ennå ikke kommet.
 
Den forrige «rekorden» i denne tiårsperioden er fra vintersesongen 2013/14. Da var veien stengt 44 ganger til sammen 220.2 timer. I sesongen 2011/12 var fjellet stengt kun 8 ganger og 37,5 timer. Kontrastene er, som en ser, ganske store.
 
94 stenginger kan ramme omtrent annen hver dag i vinterhalvåret. Det betyr at med en så dårlig regularitet vil det være umulig å bo på en side av fjellet og arbeide på den annen side. Eksempelvis er det folk som bor ved Oksfjordvannet og har sin arbeidsplass på Sørstraumen. Når fjellet er stengt får vedkommende en omkjøring på 680 km. Omtrent samme avstand som fra Oslo til Namsos. I disse koronatider er omkjøringen, på toppen av det hele, - stengt!
 
Vintersesongen 2010/11 tiltok antall stengninger av fjellet brutalt. Dette gikk utover blant annet vareleveransen til lokalbutikkene. Lokallaget for FRP engasjerte seg i saken og fikk mye oppmerksomhet rundt problemet. Dette resulterte i et besøk av daværende stortings-representant Øyvind Korsberg som også fulgte saken opp med spørsmål i Stortingets spørretime. For å bedre vintervedlikeholdet satte daværende samferdselsminister, Magnhild M. Kleppa, inn ekstramidler for påfølgende år. Dette ga umiddelbar virkning på regulariteten. Antall stengninger sank fra 31 og 210,4 t for vintersesongen 2010/11 til 8 og 37,4 t i vintersesongen 2011/12.
 
Dette viser samtidig at stengningene henger nøye sammen med ressursbruken. At antall timer stengt blei redusert til under 20 % av året før, kan ikke skyldes annet enn ekstra ressursbruk. Satt opp mot antall timer stengt fjell i 2011/12, er årets sesong helt hinsides enhver fornuft.
 
Nylig har Statens vegvesen oppgradert veien på toppen av fjellet for omkring 20 millioner for å redusere antall stenginger. Statistikken tilsier at dette var bortkastede penger. Når en samtidig tar med alle samfunnskostnadene ved stengt fjellovergang, må dette beløpet øke kraftig. Kort kan nevnes alle utsatte pasientreiser, alle ekstrakostnader ved omkjøring, venting og overnatting. Alle avbrutte bussreiser, alle risikable og lange ambulansereiser, medisiner som ikke når fram, blodprøver som må kastes og tas på nytt, m.m. Folk avventer å reise på møter, noen må ombooke flybilletter for tusenvis av kroner og varer kommer ikke fram. I det hele lever samfunnet på «lavbluss» når veien er sperret.
 
Etter mitt syn skyldes den lave regulariteten ikke bare været. Årsaken ligger i systemet med at vitale samfunnsoppgaver løses ved anbud. Ikke bare blir tjenestene dårligere, de blir også MYE dyrere. Først er det samfunnskostnadene. Til disse kommer kostnadene rundt anbudsprosessene samt kostnadene ved oppfølging og kontroll av anbyder. Kostnadene ved gjennomføring av kontrakten er den som framheves og er kjent, mens de øvrige kostnadene er ukjent for de fleste. Ja, de er kanskje til og med ukjent også for de sentrale politikere som ønsker dette systemet. Finnes det i hele tatt noen beregninger av sekundær-kostnadene ved anbud?
 
Vår erfaring er at regulariteten på Kvænangsfjellet var mye bedre da Statens vegvesen sjøl sto for vintervedlikeholdet. Om kostnadene var lavere veit vi ikke, men særlig høyere enn de er i dag kan de neppe ha vært, i alle fall om en ser på totalkostnadene rundt anbudene.
 
Nå er det på tide at regjering og Storting gjøre en full samfunnsanalyse på kostnader og kvalitet rundt dagens ordning. Stortinget må også vurdere hvorvidt samfunnskritiske veistrekninger som Kvænangsfjellet, Sennaland, Hardangervidda og andre bør føres tilbake til Statens vegvesen. Da kan utstyr og bemanning for vintervedlikeholdet tilpasses værforhold og beliggenhet for den enkelte strekning og på den måte sikre stabilitet rundt vedlikehold og regularitet.
 
Så forskjellig er ikke været fra år til år at den store forskjellen kun kan relateres til værforhold. Altså må en god del av stengningene skyldes andre forhold som eksempelvis lav bemanning, dårlig utstyr og liten erfaring med veistykket og værforholdene som skal betjenes. Hver gang ny aktør kommer inn skal denne kjøpe utstyr og leie inn mannskap. Lokalkunn-skapen følger ikke nødvendigvis kontrakten og utstyret slett ikke. I tillegg skal selskapet tjene penger og helst ta ut utbytte (profitt) til eierne.
 
Bruk av anbud der pris trumfer kvalitet er årsaken til de fleste stengninger på Kvænangsfjellet og sannsynligvis også på andre liknende veistrekninger i Norge. Derfor må Vegvesenet igjen overta drifta av viktige samfunnskritiske veistrekninger.
 
 
 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse