Annonse
Meldingsrapport fra Statens Vegvesen, 1. oktober 2019 - 12. mars 2020: Sennalandet (bildet) var midlertidig stengt 34 ganger med en varighet på til sammen 7 dager, 8 timer og 31 minutter (176,5timer). Kolonkjøring i samme periode: 56 ganger – som tilsvarer 9 dager, 20 timer og 54 minutter. (Foto: Allan Klo)

Stengt vei og korona – hva med samfunnssikkerhet i Finnmark?

Dette blir en dyr lærepenge – og håpet er at norske politikere forstår alvoret.

Stengte veier i Finnmark, kombinert med koronaviruset som herjer vårt land viser at samfunnsikkerhet i Finnmark må tas på alvor. Fylket må ha  tre likeverdige sykehus i Finnmark. Ingen traume og akutt-syke pasienter sendes rundt på vinterveiene i Finnmark, men sendes til riktig behandlingssted som i de fleste tilfeller er universitetssykehuset, UNN, i Tromsø  Det må UNN rigges for. Noe annet er uakseptabelt.  

I Folkehelseinstituttet, FHI, sin rapport datert 15. mars er det 20 koronasmittede i Finnmark. Covid-19 er et smittsomt lungevirus som ble påvist første gang i Norge 26. februar. For 18 dager siden. I dag er hele Norge stengt ned – og nesten 1000 er smittet og tre pasienter er døde som en konsekvens av viruset.

12. mars meldte NRK at mange bygder og byer langs hele kysten av Finnmark var isolert på grunn av kraftig vind og snøfokk. Hele 27 veier i Finnmark var stengt denne torsdagen. Hammerfest er en av byene som var uten veiforbindelse. Hammerfest er sykehusbyen i Vest-Finnmark, og ”alle” i Vest-Finnmark vet hvor Hammerfest er.

Natt til 13. mars var en buss med 16 eldre australiere på reise i indre Finnmark. Mellom Kautokeino og Karasjok ligger Láhpojávri som er en innsjø i Kautokeino kommune – der kjørte bussen utfor veien. Det gikk bra, for ingen ble alvorlig skadet. Men hva hvis det ikke gikk bra? Hva hvis det var en skikkelig tragedie – og veien til lokalsykehuset var stengt over Hatter, eller Sennlandet? INGEN ville kommet seg til det såkalte lokalsykehuset som er plassert lengst borte fra der folk faktisk bor.

Meldingsrapport fra Statens Vegvesen viser følgende fra tidsperioden 1. okotber – 12. mars 2020.

RV 94 Skaidi – Hammerfest er den siste strekningen ambulansebiler må kjøre for å komme til lokalsykehuset på Kvaløya. Veistrekningen har vært midlertidig stengt 25 ganger i samlet 90,9 timer dvs. tre dager 18 timer og 53 minutter. I tillegg har RV 94 vært kolonnekjørt åtte ganger med en varighet for hele perioden, én dag 11 timer og 19 minutter.

Sennalandet binder befolkningen i Vest-Finnmark til lokalsykehuset i Hammerfest. I Alta-regionen bor 1/3 av befolkningen i Finnmark. Befolkningen i Kautokeino har kun veiforbindelse til lokalsykehuset som ligger 280 kilometer nord for Kautokeino. Befolkningen i Alta må reise 140 kilometer til lokalsykehuset når akutt-situasjoner oppstår.

I tidsrommet 1. oktober 2019 – 12. mars 2020 viser Meldingsrapport fra Statens Vegvesen følgende:

Sennalandet var midlertidig stengt: 34 ganger med en varighet på til sammen 7 dager, 8 timer og 31 minutter (176,5timer). Kolonkjøring i samme periode: 56 ganger som tilsvarer 9 dager, 20 timer og 54 minutter.

EV6 Hatter, fjellovergang som binder Honningsvåg, Havøysund, Porsanger, Karasjok og Nordkinnhalvøya til lokalsykehuset i Hammerfest. Fjellovergangen over Hatter har vært midlertidig stengt 18 ganger i perioden 1.oktober 2019 – 12.03.2020 noe som tilsvarer 4 dager og 9 minutter. I samme periode har fjellovergangen vært kolonnekjørt 12 ganger som tilsvarer 1 dag, 9 timer og 45 minutter.

Storting og regjering har bestemt at lokalsykehuset i Vest-Finnmark skal bygges i Hammerfest. En by som, i følge meldingsrapport fra Statens Vegvesen har vært utilgjengelig for store deler av Vest-Finnmark gjennom hele vinteren 2019/2020. Når Lokalsykehuset er utilgjengelig skaper det utrygghet hos befolkningen som bor på andre siden av den stengte veien. For de som bor i Hammerfest er det viktig at de har sykehus. Både for byens befolkning og for innbyggere i bygdene rundt som kan komme til Hammerfest sjøveien – enten med hurtigruta eller legeskyssbåten. Men en slik båtberedskap er ikke mulig opprettholde for hele Vest-Finnmark.

Har koronaviruset, Covid-19 lært oss noe? La oss håpe det. Vi ser at Norge ikke er rigget for kriser. Store samfunns-endringer mot 2030 får konsekvenser for helse- og sykehustjenester i Norge. 2. april skal Stortinget behandle Nasjonal helse- og sykehusplan. Sykehusplanen har ingen formuleringer og planer for en slik krise Norge nå opplever. Behandlingen av sykehusplanen burde utsettes slik at dagens situasjon blir drøftet.

Når krisen rundt koronaviruset er over må vi få på plass en ny måte å planlegge Norge på. Vi må rigge samfunnet for fremtiden – og se på Norges sykehuskart på nytt. Vi kan ikke planlegge ut fra arbeidsplasser, men ut fra hva som er best for mennesker og naturens tåleevne. Det må også sees på hvordan teleteknologiske løsninger kan tas i bruk på alle legekontorer i distrikts-Norge slik at diagnoser kan stilles enkelt fra ulike legevaktkontor – målet må være at pasienter blir sendt til riktig behandlingssted til riktig tid – uansett hvor de bor i vårt land – også i Finnmark. Det vi opplever nå vil gi store negative samfunns-økonomiske konsekvenser. Store sentraliserte sykehus som drives etter markedsøkonomiske prinsipper må bli historie. For fremtiden må vi planlegge ut fra et helhetsbilde – hvor naturen, menneskene og økonomien blir likestilte segmenter slik at trygghet for innbygger kan prioriteres når krisen igjen rammer vårt land.

En målsetning må være at det bygges tre likeverdige sykehus i Finnmark lokalisert til Kirkenes, Hammerfest og Alta. Samtlige traume og akuttsyke pasienter sendes direkte til riktig behandlingssted som er ved Universitetssykehuset i Tromsø. Ingen sendes internt i Finnmark. Ser vi videre utover landet må sykehusene rundt Mjøsa opprettholdes. Kristiansund må fortsatt ha sykehus med fødeavdeling. I tillegg viser krisen at Norge må etablere desentraliserte sykehustjenester over hele landet. Dette blir en dyr lærepenge – og håpet er at norske politikere forstår alvoret.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse