Annonse
Uten lokomotivet Tromsø, som har vokst med 887 innbyggere i løpet av årets første ni måneder, ville det virkelig sett ille ut for Nord-Norge. Etter Tromsø er det bare en håndfull kommuner som har en sunn befolkningsutvikling. Foto: Yngve Olsen Sæbbe

Sterke byer er viktig for Nord-Norge

Uten lokomotivet Tromsø, som har vokst med 887 innbyggere i perioden, ville det virkelig sett ille ut.

Norge har vokst med nærmere 32.000 mennesker på årets ni første måneder. I samme periode har Nord-Norge vokst med litt over 1.000 innbyggere, viser ferske tall fra SSB.

Til tross for vekst, taper altså landsdelen terreng. Nord-Norges relative innflytelse svekkes gradvis når resten av landet vokser raskere enn oss.

Enkelt sagt får vi mindre innflytelse politisk når den relative andelen av velgere reduseres i nord sammenlignet med resten av landet.

Uten lokomotivet Tromsø, som har vokst med 887 innbyggere i perioden, ville det virkelig sett ille ut. Etter Tromsø er det bare en håndfull kommuner som har en sunn befolkningsutvikling.

I Troms går Harstad frem med forsiktige 19 innbyggere, mens den tredje største kommunen, Lenvik, går tilbake med 78 innbyggere.

I Finnmark er situasjonen verre. Finnmark er det eneste fylket i landet med negativ befolkningsutvikling. Om kort tid er Tromsø større enn hele Finnmark.

Flere av bykommunene i Finnmark sliter. Verst er utviklingen i dagens fylkeshovedstad Vadsø, som har mistet hele 111 innbyggere på ni måneder. Det er dramatiske tall. Kun Odda i Hordaland har en verre utvikling i faktiske tall av alle landets kommuner.

Også i Nordland bør befolkningsutviklingen vekke bekymring. Det er stort sett Bodø (409), Rana (101) og Lofot-kommunene Vågan (125) og Vestvågøy (83) som berger Nordland.

For det store flertallet av kommunene i de tre nordligste fylkene er utviklingen over tid bekymringsfull. Det handler ikke bare om landsdelens samlede politiske innflytelse.

Konsekvensene i det litt lengre bildet er mindre tilgang på arbeidskraft, et svakere grunnlag for skatteinntekter og ikke minst større utfordringer med å skaffe spesialister i et stadig mer spesialisert arbeidsliv og tjenestetilbud.

En viktig del av løsningen er å dyrke de store byene som motorer i sine regioner. Tromsøs styrke og vekst er, når alt kommer til alt, langt bedre enn alternativet. Folk på Storsteinnes og Finnsnes får det ikke bedre av at Tromsø svekkes.

Tromsøs sterke kunnskapsmiljøer, med Universitetet i spissen, bidrar til å holde på kompetent arbeidskraft i landsdelen som ellers ville forsvunnet sørover til Oslo, Bergen og Trondheim. UiT, UNN og andre kompetanseinstitusjoner i Tromsø bidrar også til å tiltrekke seg folk sørfra.

Et mer spesialisert tjenestetilbud vil innebære økt sentralisering. I distriktene må flere trolig reise litt lenger, litt oftere, for deler av tjenestetilbudet i framtida. Alternativet er svakere, mindre robuste tilbud eller i ytterste konsekvens ingen spesialisttilbud i det hele tatt.   

Sentralisering er en tyngdekraft som vi må møte med klokskap, ikke minst i en landsdel med til dels store avstander og en befolkning som er under ti prosent av landets samlede folketall.

De store byene i nord, med Tromsø i spissen, må bli enda mer bevisst sin rolle også for sitt omland – og omlandet må anerkjenne viktigheten av sterke lokomotiver.

 

Nordlys sine lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og faste kommentatorer. Gruppen ledes av politisk redaktør.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse