Annonse
- Stikk i strid med hva noen ser ut til å tro er hovedfunnet dette: Det går godt i landet vårt, skriver kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland om stortingsmeldingen "Levende lokalsamfunn for fremtiden". Foto: Regjeringen

Sterke distrikter er et norsk fortrinn

Når vi ser at politikken virker, at det går godt i norsk økonomi, at ledigheten er rekordlav i deler av landet, og det skapes nye jobber både i bygd og by, er det ingen grunn til å endre kurs.
Vi har lagt bak oss en valgkamp der distriktspolitikk igjen ble et viktig tema. Det er bra. Sterke distrikter er et norsk konkurransefortrinn. Nå trenger vi omstilling for å møte fremtidens utfordringer.

I dag legger regjeringen frem stortingsmeldingen Levende lokalsamfunn for fremtiden. Stikk i strid med hva noen ser ut til å tro er hovedfunnet dette: Det går godt i landet vårt, også i nord. Næringslivet i nord blomstrer, særlig innenfor næringer som sjømat og reiseliv. Arbeidsledigheten i store deler av Nord-Norge er lavere enn ellers i landet. Vi har innovative bedrifter og sterke kunnskapsmiljøer i landsdelen.   

Dette vil vi utvikle videre. Nå er utfordringene annerledes enn tidligere. Teknologi og digitalisering gjør avstandene mindre viktige. Ved hjelp av høyteknologiske løsninger kan selskaper som Salmar på Finnsnes fjernfore laksen i merdene fra kontorer på land. Vi leverer selvangivelsen fra sofaen, og velferdsteknologiske løsninger prøves ut i mange kommuner.

Når vi nå lanserer en ny stortingsmelding vil noen etterlyse nye virkemidler. Men en av konklusjonene er at mange av dagens virkemidler faktisk virker. Rekordstore investeringer i vei og annen samferdsel får varer til markedet raskere og billigere. I Nord-Norge er det ferdigstilt prosjekter på E6, riksvei 77 og riksvei 80. Lavere arbeidsgiveravgift gjør det rimeligere å drive næringsvirksomhet i distriktene. 25 milliarder i lavere skatter og avgifter legger til rette for lønnsomme bedrifter og gir større frihet til familiene. Massiv utrulling av bredbånd med fiberkabler sørger for at så å si hele Norge har grunnleggende bredbåndstjenester. Dekningsgraden for innendørs 4G har økt fra 11 prosent til 96 prosent i Nord-Norge mellom 2013 og 2019.

Vi har høyt trykk på forskning, innovasjon og grønn konkurransekraft. Innovasjon Norge har tildelt 7,7 milliarder kroner til bedrifter i Nord-Norge. En av disse er Grovfjord Mek. Verksted i Skånland i Troms, som har utviklet den første helelektroniske oppdrettsbåten i verden. I Rana har bedriften Tag Sensors utviklet sensorer for å overvåke temperaturen til mat og medisiner. I Sørfold ligger et av verdens mest moderne stamfiskanlegg hos bedriften Salmobreed. Lønnsomme framtidsbedrifter som dette betyr arbeidsplasser, inntekter og et grunnlag for lokale underleverandører. Statlige arbeidsplasser kommer i tillegg. Nord-Norge er den landsdelen med relativt sett flest statlige arbeidsplasser. Siden 2013 har regjeringen vedtatt å flytte eller etablere over 1200 statlige arbeidsplasser utenfor Oslo-området. Det er en dobling fra hva forrige regjering klarte på åtte år.

Når vi ser at politikken virker, er det ingen grunn til å endre kurs. Men selv om pilene peker i riktig retning, må vi sørge for at utviklingen ikke bremser opp eller snur.

Landet og distriktene står foran flere utfordringer. Vi skal gjennom et grønt skifte. Vi har internasjonal uro. Og ikke minst opplever mange distriktskommuner at befolkningen eldes raskt – uten at de får noe stort påfyll av innbyggere i arbeidsfør alder. Allerede i dag opplever bedrifter og kommuner at det er vanskelig å skaffe fagfolk. Mangel på kompetent arbeidskraft er en av de største bremsene for utviklingen.

Dette vil regjeringen løse på flere måter. Vi overfører mer av ansvaret for kompetanse til de nye og større fylkeskommunene, fordi det er lokalt man best vet hvor skoen trykker. Vi flytter studieplasser nærmere der folk bor og arbeider. Vi jobber med en endring av kompetansepolitikken for å sørge for at flere står lenger i jobb. Og vi inviterer til et pilotprosjekt som skal sørge for at lokalsamfunn og bedrifter i distriktene får den kompetansen de trenger. Flere må gjøre som Senja, der egne blå linjer på videregående skole kvalifiserer ungdommer til jobb i sjømatnæringen.

Et annet problem er å tiltrekke seg kompetent arbeidskraft i offentlig sektor. Vi vet at flere eldre vil legge press på helse- og omsorgstjenestene i landsdelen i årene som kommer, og vi vil ha et stort, udekket behov for arbeidskraft i sektoren. Dette blir en av de viktigste utfordringene fremover. Regjeringen tar sikte på å legge fram en Nasjonal helse- og sykehusplan i høst. For å få innspill til ny politikk setter vi også ned et offentlig utvalg som skal utrede hvilke konsekvenser befolkningsendringene får for distriktene.

Nordområdepolitikken skal bidra til å utvikle Nord-Norge til en av Norges mest skapende og bærekraftige regioner. Som en oppfølging av nordområdestrategien vil regjeringen legge fram en ny stortingsmelding om nordområdene høsten 2020.

Til slutt kommer jeg ikke unna å snakke om behovet for større kommuner. Nå styrkes mulighetene for gode tjenester og god planlegging av samfunnsutviklingen lokalt i nye Hamarøy, Senja, Tjeldsund, Narvik og Hammerfest kommune. Men fortsatt er det for mange små kommuner som ikke er rustet for å møte fremtiden. Vi vil derfor legge til rette for at nabopraten mellom lokalpolitikere kan komme i gang. Det gir sterke distrikter – og styrker dermed ett av Norges fortrinn.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse