Annonse
Foto: Torbein Kvil Gamst

Sterke søkertall ved UiT – men ikke til lærerutdanning – her kan viruset hjelpe

I en leder gjengitt på Nord-norsk debatt omtales søkertallene til UiT. Her er det en merkelig utelatelse, som ikke blir mindre merkelig for oss som husker at kimen til UiT kan sies å være lærer-seminaret på Trondenes: Det eldste tiltaket for høyere utdanning i Nord-Norge hadde som siktemål å skaffe landsdelen lærere.

Søkningen til lærerutdanningen berøres ikke i lederen. Og her er tallene dystre. Lærerutdanningen for trinn 1-7 har en nedgang i såkalte førsteprioritetssøkere på 24 prosent i Tromsø, som ikke kompenseres med en oppgang på 9 prosent i Alta, fordi antallet studieplasser er langt større i Tromsø. I utdanningen for trinn 5-10 er det en nedgang på 21 prosent i Tromsø og på 31 prosent i Alta. Grovt regnet synker altså rekrutteringen med ca 25 prosent.

Disse tallene er større enn tallene på landsbasis, som er hhv 5 og 13 prosent. Disse tallene tar ikke høyde for at det er en økning den totale søkningen til høyere utdanning på landsbasis på 9 prosent – da man med en viss rett hevde at nedgangen til lærerutdanning på landsbasis er på hhv 14 og 22 prosent.

Regner man på samme måte for UiT, som ifølge lederen har en økning i søkningen på hele 25 prosent, kan nedgangen i søkning til lærerutdanning ved UiT sies å være på 50 prosent. Det kan høres rart ut, men dersom lærerutdanningene skulle ha holdt stand, burde søkningen også til disse studiene ha økt med 25 prosent. Men den har altså sunket med grovt regnet 25 prosent.

Det er som kjent i utkantene at lærermangelen vil bli størst, og da særlig på trinn 1-4, siden de øvrige trinnene også får lærere som tar fagstudier og praktisk-pedagogisk utdanning

Men i år har viruset fått til noe jeg har ivret for i mange år, nemlig å justere opptakskravene. Vi hadde knapt hatt lærermangel dersom opptakskravet for 10-15 år siden hadde vært justert ned med en ti-del eller to, fra 3,5 som gjennomsnittskarakter fra videregående skole. Når det i år ikke blir eksamen, får vi en liknende effekt. Mange elever får nemlig svakere karakter til eksamen enn hva de får som standpunktkarakter. Og når nå eksamen er avlyst, blir deres gjennomsnittskarakter noe høyere enn den ville vært.

Dette gjør seg særlig sterkt gjeldende hva angår matte-karakteren, hvor skilnaden mellom standpunktkarakter og eksamenskarakter er 0,6. Nå er det riktignok bare ca en firedel av elevene som får eksamen i matte, men for disse er effekten høyst merkbar.

Med nedsatte opptakskrav, eller egentlig kunstig høy gjennomsnitts- og mattekarakter, vil flere av søkerne være kvalifisert, og en større andel få plass på det studiet de har søkt.

Dette vil likevel ikke ha noen nevneverdig betydning for den lærermangel på ca 8000 som vi risikerer om få år, jfr mitt innlegg ‘Ny statsråd, gamle spørsmål’, lagt ut på Nord-norsk debatt for en måneds tid siden. Viruset makter nok ikke fullt ut det jeg tok til orde for i pkt 7, nemlig å fylle opp studieplassene. Og de studieplassene som fylles i år, gir ikke lærere før i 2025.

En lærermangel på 8000 vil ikke fordele seg jevnt, men bli størst på trinn 1-4. Hvis man får 4000 ufaglærte lærere der, vil det utgjøre 20 prosent av de ca 20000 lærerne på dette trinnet. Da må Nord-Norge regne med en prosentandel ufaglærte på 30-40 prosent i småskolen, og enda høyere i utkantenes utkanter, hvor andelen allerede har nådd 50 prosent enkelte steder. Dette er det for sent å gjøre noe med, med mindre man iverksetter svært sterke tiltak, som jeg har skissert i det nevnte innlegget.

Jeg har ikke sett noen god forklaring på den negative utviklingen i søkning til lærerutdanning. En dekan har på nettavisen Khrono prøvd seg med at opptakskravene er blitt bedre kjent enn før, slik at svake søkere lar være å søke. Men opptakskravene ble sist justert for ca fem år siden og er dermed ikke akkurat nye. Han antyder også som en forklaring at det i år for første gang ikke vil bli tilbudt sommerkurs for dem som ikke oppnår 4 i matematikk. Men nedgangen i søkertall startet i fjor, da det ble tilbudt slike sommerkurs.

Jeg lurer på om årsaken kan være en negativ side-effekt av at lærerutdanningene er blitt femårige masterstudier. Dette er heller ikke et nytt krav. Det nye er flere oppslag i løpet av det siste året, om stort frafall på en del lærerstudier. Da er det tenkelig at en del søkere tenker som så: Siden jeg likevel må ta en master, vil jeg unngå lærerstudiene, som synes å ha lav kvalitet. Og jeg kan jo bli lærer likevel, ved å ta praktisk-pedagogisk utdanning etter masteren.

Men dette vil gå ut over småskolen, siden praktisk-pedagogisk utdanning ikke kvalifiserer for trinn 1-4. Og det aktualiserer ett av mine forslag i mitt innlegg fra mars, om å gjøre masteroppgaven frivillig, i hvert fall på utdanningen for trinn 1-7. Det er denne utdanningen som har de svakeste søkerne, og her er det tenkelig at en del søkere som ikke lar seg skremme av opptakskravene, lar seg skremme av studiekravene – en selvstendig og omfattende vitenskapelig undersøkelse, i fagmiljøer hvor det kan være skapt inntrykk av at oppfølgingen ikke er god.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse