Annonse
Fortsatt vil halvparten av kommunene i Norge ha under 5 000 innbyggere, 120 under 3 000 innbyggere. Ifølge ekspertene er ikke det bra. Telemarksforskning publiserte i vår en rapport om de små kommunene, som viser at de minste kommunene har store problemer med å skaffe kompetent arbeidskraft på viktige områder som planlegging, digitalisering, utvikling og innovasjon, skriver Monica Mæland. Bildet viser Burfjord i Kvænangen (Bildet er tilfeldig valgt av ND-redaksjonen) Foto: Ole Åsheim

Sterkere kommuner gir bedre tjenester

Flere utredninger viser at det fortsatt er stort behov for større og sterkere kommuner i de nordligste fylkene for at de skal greie å levere gode tjenester til innbyggerne sine.

Innbyggerne våre fortjener trygge barnehager, gode skoler, verdig omsorg og moderne tjenester. Da må vi sørge for at kommunene er i stand til å levere.

Om et halvt år har Norge 356 kommuner. 1,7 millioner nordmenn vil bo i en ny kommune. Kommunereformen er den største endringen på mange tiår, og flere av kommunene som slås sammen ser allerede store fordeler.

I Indre Østfold trenger de 40 færre årsverk i kommuneadministrasjonen enn de fem sammenslåtte kommunene brukte før. Disse årsverkene kan dermed brukes på flere ansatte på sykehjem, barnehager og skoler i den nye kommunen. I Svarstad, som er kommunesenteret i tidligere Lardal kommune, får de nå jordmor, der hvor de før måtte reise tre kvarter til nabokommunen Larvik for jordmortjeneste.

Dette er eksempler på at kommunesammenslåinger kan gi bedre og mer effektive tjenester. Men reformen har ikke endret selve kommunestrukturen i Norge. Her i Troms og Finnmark har det vært lite bevegelse. Det betyr ikke at behovet ikke er der. Flere utredninger viser at det fortsatt er stort behov for større og sterkere kommuner i de nordligste fylkene for at de skal greie å levere gode tjenester til innbyggerne sine.

Fortsatt vil halvparten av kommunene i Norge ha under 5 000 innbyggere, 120 under 3 000 innbyggere. Ifølge ekspertene er ikke det bra. Telemarksforskning publiserte i vår en rapport om de små kommunene, som viser at de minste kommunene har store problemer med å skaffe kompetent arbeidskraft på viktige områder som planlegging, digitalisering, utvikling og innovasjon. Mange opplever i tillegg nedgang i folketall, flere eldre og færre yrkesaktive, og en mer sårbar økonomi.

I dag samarbeider landets 422 kommuner om mye forskjellig, blant annet har vi ikke 422 barnevernstjenester, men 257, vi har 181 legevakter og 66 samarbeid om regional utvikling. Det virker som kommunehus og rådmann er det eneste man ikke kan samarbeide om noen steder.

Noen frykter at kommunereform fører til at steder legges ned, at tjenester skal sentraliseres eller at innbyggerne skal miste sin tilhørighet. Slik er det ikke. Stedene består jo, reformen skal sørge for at selve kommuneorganisasjonene slår seg sammen, og blir sterkere og mer attraktiv. Da blir de i stand til å levere tjenester innbyggere og næringsliv etterspør.

Kommunereform vekker mange følelser, og derfor kan det være vanskelig å få til gode diskusjoner. Men mange lokalpolitikere ser behovet. Nesten halvparten av lokalpolitikerne i kommuner som ikke slår seg sammen fra neste år, mener at deres kommune bør gjøre det i overskuelig framtid, viser lokalpolitikerundersøkelsen til Kommunal Rapport. Jeg håper flere kommuner tar opp nabopraten igjen til høsten. Da har det akkurat vært lokalvalg, og nye folkevalgte kan komme med nye ideer og tanker.

Målet er vi enige om: Å sørge for beste mulig tjenester til innbyggerne, også i framtida.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse