Annonse
SNUBLESTEIN: Daværende fylkesmann Svein Ludvigsen la ned snublestein i Storgata for to år siden, sammen med kunstneren Gunter Demning. Foto: Ragnhild Gustad

Stillferdige, men mektige kunstverk

Vi lærer dessverre ikke av historien. For også i dag er jødene forfulgt og hatet. Det skjer over hele verden, ikke minst i Europa.

Det vil være det endelige beviset på at vi ingen ting har lært av Holocaust, dessverre.

Jeg la merke til dem her om dagen. To personer som sto utenfor  Strandgata 36 og kikket ned i bakken. Lenge. Kanskje er det familiemedlemmer, tenkte jeg, som er komme til byen for å se stedene der deres slektninger levde, til de ble ofre for et av historiens verste folkemord. For i Strandgata i Tromsø drev flere jødiske familier butikker, og her ligger snublesteinene på rekke og rad nedover gata. De kalles snublesteiner, disse kubene med messingplate på toppen, hvor navn, fødselsdato, dato for deportasjon og dødsdato er inngravert.

De er virkningsfulle, disse små minnesmerkene. Hver eneste av de 17 holocaustofrene fra byen har fått sin egen stein. Ruth Sakolsky er en av dem. Hun var ei trinn lita tulle på bare to år da hun og foreldrene ble deportert og seinere ført inn i gasskammeret. Et stort bilde  av vesle Ruth fra Tromsø henger i dag i Jødisk Museum i Oslo. Her finnes også et bildealbum “Dine barneår”, fra hennes korte liv. Født hjemme i Rektor Qvigstads gate 5. juli 1940, brutalt drept  i Auschwitz  3. mars 1943.

Jødene i Tromsø, den nordligste gruppen av jøder i verden, ble nesten helt utryddet under andre verdenskrig, skriver forfatter Henrik Broberg i sin bok “Da byen ble stille”, utgitt i 2014. De ble ofre for, som han skriver: den største drapshandling som med viten og vilje har blitt begått mot innbyggerne i Tromsø i historisk tid.

Broberg setter spørsmålstegn ved stillheten vedrørende folkemordet etter krigen. For i Tromsø, som ellers i landet, hadde Gestapo hatt mange norske hjelpere. Men man trengte ikke å ha vært nazist for å ha deltatt i de forferdelige overgrepene, det var nok av såkalt gode nordmenn som beriket seg ganske kraftig på jødisk eiendom, etter at deportasjonene startet.

Vi lærer dessverre ikke av historien. For også i dag er jødene forfulgt og hatet. Det skjer over hele verden, ikke minst i Europa. Det skytes mot synagoger, jødiske forretninger blir åsted for terror, ja selv jødiske småbarn må ha vakt når de skal i barnehagen. Men i dag, som i etterkrigsårene, snakkes det veldig lite om problemet.

 Det er en mur av taushet rundt jødehetsen, til tross for at mange opplever hyppig sjikane og til og med drapstrusler. Det siste kan komme om man beveger seg inn i visse områder av europeiske storbyer, iført typiske klær eller andre jødiske kjennetegn. Vi leser om jøder som forteller at de tar av seg kippaen, det jødiske hodeplagget for menn, når de for eksempel går gjennom bydelen Grønland i Oslo.

For det er ingen tvil om at antisemittismen er utbredt i muslimske miljøer. Dette legitimeres med Israel-Palestina konflikten, og behandlingen av palestinere i Gaza og på Vestbredden. Dessverre er nok dette bare en tynn flik av forklaringen. Årsakene er mange og historiske, og  går mye lenger tilbake i tid enn til opprettelsen av staten Israel. Dessuten har de færreste av Europas jøder noe som helst med denne konflikten å gjøre.

Men hva med etniske nordmenn, som ikke har tilholdssted på ytterste høyre fløy? Hvorfor bryr ikke folk seg, tilsynelatende? Og hvor er den norske venstresiden? Mímir Kristjánsson, tidligere leder i Rød Ungdom, skrev i et innlegg i Aftenposten at venstresiden burde engasjere seg mye mer for å komme jødehatet til livs. For også på venstresiden blander man kortene, og drar inn Israel når temaet trakassering av jøder kommer opp.

Nå emigrerer  stadig fler av Europas jøder seg til nettopp Israel. De ser ingen annen utvei, og frykter for sine liv i land som Frankrike og Storbritannia. Undersøkelser viser at tusenvis forbereder seg på å flykte.

Da er vi over sytti år tilbake i historien. For skjer det, vil det være det endelige beviset på at vi ingen ting har lært av Holocaust - dessverre.

 

 

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse