Annonse
Bergingeniør Ole Nordsteien tok den avgjørende steinprøven som førte til gruvedrift på Stjernøya. 10. februar fyllte Nordsteien 90 år. Det innfelte bildet er fra 2011.

Han tok den avgjørende steinprøven som førte til gruvedrift på Stjernøya

​​​​​​​I 1958 reiste Ole Nordsteien til Lillebukt og klatret opp den steile og ulendte fjellsiden til toppen av fjellet Nabbaren. En liten steinprøve kom til å bli avgjørende for oppstart av gruvedrift på Stjernøy.
           

Historisk tilbakeblikk:

Tom W. Barth tok sin doktorgrad i 1927 på nefelinsyenitt, som er en bergart som består av mineralene nefelin og feltspalt i fin krystallisk blanding. Undersøkelsene ble utført i 1926 og omfattet både Seiland og Stjernøy. Hans grunnforskning ble gjort uten tanke på kommersiell utnyttelse. Først tidlig på 50-tallet ble det interesse for kommersiell utnyttelse etter at canadisk nefelinsyenitt ble benyttet som tilsetningsstoff i glass- og keramikkproduksjon.      

Christiania Spigerverk ved direktør Gunnar Schjelderup i spissen fattet interesse for utnytting av dette mineralet etter flere besøk på Porsgrunds Porselænsfabrik. Han engasjerte Olav Øverlie ved Rødsand Gruber til å foreta undersøkelse av forekomstene på Seiland. Øverlie satte en av sine medarbeidere, bergingeniør Ole Nordsteien, til å lede feltarbeidet på Bekkarfjordnes i 1958. I utgangspunktet var forekomstene på Stjernøy ikke av interesse for Spigerverket.

Nordsteien tok seg likevel den umake å dra til Lillebukt i spissbåt med påhengsmotor. Han klatret opp den steile og ulendte fjellsiden til toppen av Nabbaren, ca 720 moh, og hogg ut noen kilo steinprøver med hammer og meisel.  

En liten steinprøve fra Nabbaren ble starten på eventyret

I februar 1959 ble utnytting av nefelinforekomsten på Bekkarfjordnes ble diskutert under et evalueringsmøte mellom Øverlie og Nordsteien. Resultatet fra diamantboringen på Seiland gikk i negativ retning, likeså oppredningsforsøkene fra de steinprøvene som ble tatt fra stedet. Hele prosjektet om prøvedrift på Bekarfjordnes (Seiland) syntes å stå foran skrinlegging.

En steinprøve fra fjellet Nabbaren på Stjernøy kom til å bli avgjørende for start av gruvedrift på Stjernøy. På slutten av møtet tok nemlig Nordsteien fram prøvene fra Stjernøy og viste dem fram for Øverlie.  Øverlie syntes disse så annerledes ut enn de som NGU tidligere var tatt i ura nedenfor fjellet. Dermed ble den nedslående meldingen til Spigerverkets ledelse utsatt inntil analyse av prøvene fra Nabbaren forelå.

Oppredningsforsøk med disse prøvene gav svært rene sluttprodukter og samtidig høy utvinningsgrad, faktisk helt enestående resultat. Med så liten mengde steinprøver var det imidlertid altfor spinkelt grunnlag å etablere virksomhet på, så atskillig større mengde måtte skaffes til veie – og det så fort som mulig. Nordsteien fikk straks i oppdrag å skaffe flere prøver fra toppen av Nabbaren, selv om kalenderen viste at det var full vinter på Stjernøy. 

Kontaktmannen på Hakkstabben var kjøpmann Leif Berg som med stor velvillighet organiserte to personer til Stjernøy. Det var Karl Monsen og sønnen Ole som fikk i oppdrag å dra til Lillebukt på Stjernøy. De fikk med et kart over stedet hvor Nabbaren var markert med et kryss, samt et foto over området hvor de skulle sprenge ut prøvene. Etter 14 timers tur kom de tilbake til Hakkstabben med 20 kg prøver.

Det besluttsomme initiativ som lå bak denne prøvetakingen i den avgjørende fase av forprosjektet, var typisk for den entusiasme som preget Spigerverkets ledelse. Ekspedisjonen opp til Nabbaren og noen kilo prøver er også et eksempel hvor lite som skal til for å gi ny liv til et prosjekt av store dimensjoner.

Det er nevnt tre faktorer som ligger til grunn for bedriftens eksistens i dag:

  • Grunnforskning. Professor Tom Barth tok sin doktorgrad på mineraler på Stjernøy og Seiland i 1927, og hvor Spigerverket sikret seg rettigheter for kommersiell utnyttelse i 1956.
  • Regjeringens satsing med støtte til industriutbygging i nord, den såkalte Nord-Norge-planen.
  • Direktør Gunnar Schjelderup, motstandsmannen under krigen, som satset alt på ett kort og fikk etablert gruvedrift og oppredningsanlegg på Stjernøy.
  • En fjerde faktor bør også nevnes: Tilfeldighet, stahet og prestisje, noe som i sin helhet må krediteres konsernets gruvesjef, Olav Øverlie. Man må også berømme bergingeniør Ole Nordsteien som tok den avgjørende steinprøven fra Nabbarplatået. I følge Øverlie var det nettopp denne steinprøven som utgjorde Spigerverkets satsing på Stjernøy.Nå må det også sies at ble tatt steinprøver fra Nabbaren allerede før krigen, men den gang var det ingen interesse for kommersiell utnyttelse av dette mineralet.

Norges geologiske undersøkelse (NGU) gjorde forsøk på å finne selskaper som ville satse kommersielt på dette produktet uten hell. Et engelsk selskap viste interesse. Mr. Archer, ved selskapet Mining Company. Mr. Archers bankforbindelser forlangte en formell norsk godkjenning, og det ble derfor planlagt reise til Norge. Direktør Sven Foyn ved NGU forberedte et møte mellom Archer og norske myndigheter. Sven Foyn møtte opp på Fornebu til avtalt tid, men Archer kom ikke med flyet slik han skulle. Først lenge etterpå fikk Foyn vite at Mr. Archer døde av slag på vei til flyplassen i London.  Dermed døde også prosjektet, og veien stod åpen for direktør Schjelderup og hans stab ved Christiania Spigerverk.

I dag er det ikke mulig å vurdere om Mr. Archer ville ha lykkes med sitt prosjekt i Finnmark, og hvilket omfang virksomheten kunne ha fått. De samme problemene som Christiania Spigerverk slet med tidlig på 1960-tallet ville nødvendigvis også ha rammet hans virksomhet. I de vanskelige årene hadde ikke Mr. Archer samme tilgang på kapital og fagfolk som Christiania Spigerverk. Det er mest nærliggende å tro at prosjektet hans hadde kommet til å strande før det hadde begynt. Nabbaren ville sannsynligvis vært uten gruveganger, og Lillebukt ville stått der øde og forlatt som før.

  • Kilder: “Stjerner over Stjernøy” av Ole Monsen og “Fra motbør til medvind” av Kåre Granli

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse