Annonse
Undersøkelsen er ren statistikk og har lite med pedagogikk å gjøre. Skolekultur er en meget sammensatt sosiologi. Målingene blir meningsløse om de ikke forstås i en skolehistorisk sammenheng, skriver artikkelforfatterne om myndighetenes årlige måling av prestasjonene til lærere og skoleledere. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Stopp offentliggjøring av SSB-studie uten mening

Etter tre år med slike publiseringer ber vi nå departementet holde framtidige data for seg selv til man vet hvordan disse skal leses og brukes til forbedringer.

Igjen har Kunnskapsdepartementet i samarbeid med SSB kunngjort sine målinger om hvordan norske lærere og skoleledere lykkes med å følge opp elevene. Som vanlig er Oslo på topp. Finnmark er på bunn, særlig for 1-4-trinnet. Men resultatene har store nivåforskjeller mellom sammenlignbare trinn ved en og samme skole, noe som også gir grunn til å tvile på hvor pålitelig måleresultatene er og kvaliteten på selve studien.

Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner uttaler seg slik om resultatet til Aftenposten 24. mai: «Vi har fått viktig kunnskap om hvordan skolene bidrar. Men vi vet for lite om hva som kjennetegner de skolene som bidrar mest til elevenes læring, og hva de som bidrar minst mangler. Jeg vil gi Utdanningsdirektoratet i oppdrag å skaffe mer kunnskap om dette.» Vi tror K. Ø. Jordell feiltolker Sanner her i sitt innlegg på NnD 28.5. Sanner omtaler kun den aktuelle rapporten.

Statsministeren uttaler seg også til samme avis om resultatet: «Disse tallene bekrefter at det er forskjeller på hvor flinke skolene er til å løfte elevene sine. Nå må lokalpolitikerne bruke det vi lærer om skolen til å gjøre skolen bedre.» Hun overlater ansvaret til lokalpolitikerne! Ut fra det Sanner sier, tillater vi oss å kalle statsministerens uttalelse besynderlig, nærmest impertinent. Selv fagministeren kan jo ikke si hva denne «forskningen» kan bidra med å forklare.

Resultatene ligger på skoleporten.no. Studien går ut på at man bruker foreldrebakgrunn (utdanning, inntekt, innvandring) og lager forventede skoleresultater i lesing, regning og engelsk. Fra 5. klasse legges nasjonale prøver også til grunn, noe som gir mer pålitelig bakgrunnsdata. De skolene som oppnår landsgjennomsnitt, får skolebidragsindeks null. Negative tall viser svakere skoleinnsats av lærere og ledere. Matematikken gjør at selv for skoler som gjør en god jobb, kan det lyse et negativt tall om snittet ligger høyt. Små klasser gir usikre resultater. Jordell har sikkert rett i at lærermangelen slår sterk ut på resultatet for Finnmark, men den begrenses noe dersom de små skolene ikke er med i sammenligningen av skoler slik vi leser det. Sentrale skoler har trolig bedre lærerdekning. Men lærernes utdanning kunne vært lagt bedre inn i studien, og ikke minst er gjennomstrømning av ukvalifiserte lærere en viktig faktor.

Svake resultater kan også skyldes lokale kulturer og områder med sterk fraflytting over lang tid.

Undersøkelsen er ren statistikk og har lite med pedagogikk å gjøre. Skolekultur er en meget sammensatt sosiologi. Målingene blir meningsløse om de ikke forstås i en skolehistorisk sammenheng. Ulikhet mellom skoler og landsdeler, mellom by og land, og mellom skoletilbudene til de ulike samfunnslag i befolkningen, har vært forutsetningene i endringen av skolen. Allmueskolen for allmuens barn, den lærde skole for embetsstandens barn, borgerskoler for borgerskapets barn og evneveikeskoler for de ikke opplæringsdyktige. Skillet mellom by- og landsfolkeskolen i kvalitet, antall timer, fag osv., har i prinsippet levd sitt skjulte liv i utviklingen fram til dagens skole, overlesset med teori. Finnmark er tradisjonelt det fylket som har blitt sterkest diskriminert. Å bruke skolebidragsindikator som bevis på hvor god skolene/lærerne landet rundt er til å forsterke sine elevers læring, blir i dette perspektivet meningsløst, og må betegnes som fake news, noe departementet heller skulle beklage i stedet for å skyve ansvaret over på den enkelte skole og lærer.

I følge mediebasen ATEKST har det vært liten interesse rundt i landet for å omtale denne studien. Lokalavisa Raumnes i Akershus har nevnt saka, mest fordi Østgård skole (ca. 100 elever) er en av landets beste (+6,3) på barnetrinnet, og en av landets dårligste på mellomtrinnet (-5,6). Det er flere slike eksempler. Disse bør få forskerne og de som finansierer til å spørre om dette er et godt prosjekt. Kanskje noen alt ser keiserens nye klær?

Etter tre år med slike publiseringer ber vi nå departementet holde framtidige data for seg selv til man vet hvordan disse skal leses og brukes til forbedringer. Resultatene kan da i noen år gå til hvert fylke og den enkelte skole uten annen offentliggjøring.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse