Det er i distriktene den såkalte forsørgerraten, det vil si hvor mange arbeidstakere som skal forsørge de utenfor arbeidsstokken, er den laveste i landet. Da er det lett å skjønne at både næringsliv og offentlig sektorer forteller at det er vanskelig å rekruttere rett kompetanse og arbeidskraft. Det er dette som er hovedutfordring: det er ikke mangel på arbeidsplasser, men mangel på kompetent arbeidskraft.

Store ambisjoner på vegne av norske distrikter

Styrt avvikling av den norske distriktspolitikken? Tvert i mot! Regjeringen satser bredt og slagkraftig.

Vi har vedtatt mer enn 800 arbeidsplasser utenfor Oslo så langt, og vil levere mer.

Anne Beathe Tvinnereim skriver i Nordlys 17. oktober om at regjeringen struper den målrettede distriktspolitikken. Tvert i mot, det er ikke en avvikling av den norske distriktspolitikken. Det er en bred og slagkraftig satsing, fordi vi tror på et sterkt og konkurransedyktig Distrikts-Norge.

La oss først slå fast: Norge er konkurransedyktig internasjonalt. Vi ligger langt fremme i digitalisering og automatisering, og har en høyt utdannet og kompetent befolkning. Sammen med tilgang til naturressurser, ren energi og sterke næringsklynger står vi i en sterk posisjon i møtet med morgendagens utfordringer. Som Tvinnereim selv sier: “Her er det relativt liten forskjell mellom landsdelene, både når det gjelder sysselsetting, produktivitet og befolkningsutvikling”.

Regjeringen satser bredt - på forskning og innovasjon, samferdsel og infrastruktur, på innovasjon i offentlig sektor og på digitalisering. Samtidig prioriterer vi velprøvde virkemidler med godt dokumenterte resultater for å styrke næringsutvikling: klyngeprogrammet, bedriftsnettverk, bedriftsrettede låne- og tilskuddsordninger i distriktene, mentortjenesten for gründere, bioøkonomiordningen, næringshageprogrammet, inkubatorprogrammet og Forregion. Det er god distriktspolitikk.

Det er her Tvinnereim trekker feil slutninger. Vi vet at den brede næringspolitikken virker – i hele landet. Når regjeringen har prioritert generelle næringspolitiske virkemidler er det ikke slik at de bare treffer sentrale strøk. Tvert imot har bedrifter og næringsliv i distriktene nytt godt av vår satsing på nasjonale ordninger. For norske distriktsbedrifter har både innovasjonshøyde og internasjonal konkurransekraft. Vi prioriterer også gode distriktspolitiske virkemidler som utjevner geografiske ulemper, slik som differensiert arbeidsgiveravgift. En helt fersk evaluering viser at ordningen bidrar til å forhindre eller redusere befolkningsnedgangen i distriktene. Denne ordningen er fortsatt et av de viktigste distriktspolitiske virkemidlene.

Den største utfordringen i distriktene er ikke tilgang på smale prosjektmidler. Derimot har vi den laveste befolkningsveksten i Norge siden 2005. Vi har fallende innvandring. Nedgangen i folketallet påvirker særlig mindre sentrale strøk. Det er i distriktene den såkalte forsørgerraten, det vil si hvor mange arbeidstakere som skal forsørge de utenfor arbeidsstokken, er den laveste i landet. Da er det lett å skjønne at både næringsliv og offentlig sektorer forteller at det er vanskelig å rekruttere rett kompetanse og arbeidskraft. Det er dette som er hovedutfordring: det er ikke mangel på arbeidsplasser, men mangel på kompetent arbeidskraft. Dette tar vi på alvor. Nå har regjeringen startet arbeidet med en kompetansereform som skal bidra til å sikre at flere står i jobb lenger. Vi vil forebygge et kompetanseskille i norsk arbeidsliv ved å finne nye løsninger som skal sikre at flere får kompetansepåfyll. Dette er særlig viktig for framtidens Distrikts-Norge.

Regjeringen vil lokalisere nye offentlige kompetansearbeidsplasser over hele landet, også utenfor de største byene. Ny statlig virksomhet skal som hovedregel etableres utenfor Oslo. Vi har vedtatt mer enn 800 arbeidsplasser utenfor Oslo så langt, og vil levere mer.

Kommunene møter stadig nye krav, blant annet til innovasjon og kompetanse på samfunnsutvikling. Derfor er det godt å vite at landets kommuner har hatt en sterkere realvekst under denne regjeringen enn under den rød-grønne. Veksten i frie inntekter har derfor bidratt til at vi har det laveste antallet kommuner på Robeklista noensinne. I slutten av august var det 17 kommuner og ingen fylkeskommuner på listen. Men det er fortsatt for mange små kommuner i Norge, over halvparten vil ha under 5000 innbyggere i 2020. Flere enn 120 kommuner vil ha færre enn 3000 innbyggere.

Mange av disse vil være sårbare i møte med krav, forventninger og utfordringer de står overfor. Det betyr at det fortsatt er behov for endringer i kommunestrukturen. Samarbeid om utvikling og omstilling på tvers av kommunegrenser gir også resultater.

For å trygge velferden må vi fortsette å modernisere og effektivisere offentlig sektor. Regjeringen utarbeider en stortingsmelding med felles politikk for innovasjon i offentlig sektor. Meldingen skal etter planen legges fram for Stortinget i 2020.

Tvinnereims feilslutninger synliggjør et tydelig behov for å tegne et mer oppdatert bilde av dagens Distrikts-Norge. Nå starter regjeringen opp arbeidet med en ny stortingsmelding om distriktspolitikken. Den vil handle om langt mer enn regionale utviklingsmidler. Det gjør vi fordi vi har store ambisjoner på vegne av norske distrikter. Det gjør vi fordi vi ønsker en distriktspolitikk som ser framover, ikke bakover.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse