Annonse
Slik så det ut på fylkesveien ut mot Hansnes tidligere i år. Foto: Torgrim Rath Olsen

Store forventninger om ny fylkesveg i Karlsøy

Sjømateksport i Norgestoppen kommer ikke av seg selv.

. I de neste 10 årene vil det i sjømatnæringen alene eksporteres for 60 milliarder fra Karlsøy – hvorfor investeres det ikke proporsjonalt på fylkesvegen i takt med utviklingen?

Sommerens nyhet om den nye tilskuddsordningen fra staten til de viktige sjømatkorridorene ble godt mottatt langs kysten, også her i Karlsøy kommune. Når samferdselsminister Hareide slår fast at fisken skal komme raskt og trygt fra sjøen til matbordet, da kan vi ikke skjønne annet enn at endelig skal det regne samferdselspenger her nord.

Sjømatindustrien i Karlsøy er i vekst. Både Fjordlaks As og Norfra AS har utvidet sine produksjonslokaler, og eksport av klippfisk fra kommunen utgjør 2/3 av all klippfisk produsert i vår landsdel. Via vår sjømatkorridor transporteres det årlig cirka 15 000 tonn klippfisk, via fylkesveger i kommunen. Med dagens eksportpris på klippfisk utgjør dette cirka 1.3 milliarder.

Veksten skjer ikke bare i hvitfiskindustri, vi er også en betydelig havbrukskommune. Vi har i dag 40 tillatelser med 12 lokaliteter i kommunen, hvor størsteparten tilhører Lerøy Aurora. Med de nåværende tillatelsene på biomassen har vi kapasitet til å ha 51 570 000 kilo fisk i merdene. Dette vil med dagens eksportpris utgjøre cirka 2,2 milliarder kroner i eksportverdi.

I 2019 startet NRS arbeidet med å etablere sitt nye settefiskanlegg i Dåfjord. Dette skal bli et av verdens største og mest moderne settefiskanlegg med resirkuleringsteknologi. Når anlegget er i full drift vil det årlig produsere 10 millioner smolt i året. Denne smolten har et potensiale til å bli opp mot 50 000 tonn laks med en forventet eksportverdi på om lag 2,5 milliarder kroner.

Denne positive utviklingen har vi på TROSS av at vi har fylkesveger som ikke holder mål. Fylkesvegen mellom Hansnes og Skulgammen har ikke vesentlige utbedringer på mer enn 30 år. Når man vet hvilken verdiskapning kommunen har bidratt med i de årene, så står det ikke i stil med de få kronene fylket har brukt på å lappe vegen hist og pist.

Karlsøy og Tromsø er i samme bo- og arbeidsmarkedsregion, med dagpendling begge veier. Vi er ikke i tvil om at en oppgradering av fylkesvegen ville gjort oss betraktelig mer attraktiv som både bo- og arbeidskommune.

Gjennom Tromsø-områdets regionråd er vi nå i gang med å rullere kystsoneplanen, hvor naturlig nok både fiskeri og havbruk er en del av planen. Skal vi tilrettelegge for vekst både innen sjømatnæringen, reiselivet og andre næringer, så må vi få på plass en infrastruktur som gjør at aktuelle bedrifter ser det verdt å etablere og ekspandere i kommunen.

Det er da ekstra skuffende at vi har fått signaler både fra fylkespolitikere og fra Statens vegvesen om at vi ikke burde tillate slike etableringer, da vi ikke har infrastruktur til dette.

I Framtid i Nord leste jeg nylig at Sjømatbedriftene ved Robert Eriksen støtter opp om en plan som vil gjøre alle sjømatkorridorene opprustet innen 2034. Så lenge kan ikke vi vente!

I en undersøkelse gjort av Næringsforeningen i Tromsøregionen mai 2019 angående opplevelsen av fylkesveg 863, strekningen Hansnes-Skulgam, svarte 45 % at de har vurdert å flytte fra kommunen grunnet den dårlige veien. Skulle denne dystre spådommen slå til, vil det være vanskelig for alle, både privat og offentlig sektor, å rekruttere kompetent arbeidskraft.

Nå er det Karlsøy sin tur!

Veien fra Skulgammen til Hansnes blir verre fra dag til dag, og i enkelte strekninger er det ikke mulig å ha større fart enn 30 kilometer i timen. For mange er fylkesvegen ikke bare en veg, det er der de bruker store deler av sin arbeidshverdag. Selv om fylkesråden selv ikke har reist den strekningen, så vil nok mine betraktninger av standarden på vegen kunne bekreftes av mange, også Statens vegvesen.

Denne strekningen er ikke bare en sjømatkorridor, det er den eneste innfartsvegen til hele kystsamfunnet, og til kommunesenteret. Alt som skal til kommunen fraktes via samme veg, det samme gjelder alt som skal ut av kommunen av vareproduksjon. I konseptvalgutredningen om innfartsårer til Tromsø, så ble denne strekningen tatt med som en av de fem innfallsporter til Tromsø. Vi har halve kystlinja i Troms, og er den naturlige mottakshavna for hvitfisk, og det naturlige området på kysten for etableringer av maritime næringer og tilleggsnæringer.

Det er storsamfunnets ansvar å sørge for at vi har vei som muliggjør dette, og muliggjør den veksten som skal komme i disse næringene. Derfor må det kanaliseres penger tilbake til de samfunnene som står for den faktiske verdiskapingen langs kysten. I de neste 10 årene vil det i sjømatnæringen alene eksporteres for 60 milliarder fra Karlsøy – hvorfor investeres det ikke proporsjonalt på fylkesvegen i takt med utviklingen?

For en enkel Karlsøyværing så kan det oppleves som at vi straffes for vår dyktighet i vekst og utvikling.

Jeg håper virkelig at fylkesråden ser at skal vi kunne fortsette med den store verdiskapningen vi har, så må vi ha en infrastruktur som gjør dette mulig.

Vi forventer derfor at Fylkesveg 863 blir prioritert når potten fra staten skal fordeles. Sjømateksport i Norgestoppen kommer ikke av seg selv.

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse