Annonse
PÅ OFFENSIVEN IGJEN: Ap-leder Jonas Gahr Støre varsler fornyelse av partiets politikk i nord. Her under et foredrag på Universitetet i Tromsø i dag. Foto: Guro Kristoffersen Lysnes/Nordlys.

Støre har funnet formen i nord

Støre forsøker å gjenreise Arbeiderpartiet i nord.

Denne uka har Arbeiderpartiets partiledelse og stortingsgruppe, med Jonas Gahr Støre i spissen og alt av rådgivere med på lasset, reist på kryss og tvers i Nord-Norge.  Før de torsdag samlet seg i Tromsø for å oppsummere det de har sett og hørt.

Det er et forsøk på å reparere et gammelt tillitsforhold som har brutt sammen. Ingen steder har partiet falt tyngre enn i Nord-Norge. Og ingen steder gjør det mer vondt. Landsdelen har vært en del av Arbeiderpartiets genetikk i over et århundre. De siste årene har partiet blitt oppfattet som distansert, lite lyttende, og med en for sterk Oslo-dominans.

Det handler ikke bare å vinne velgere fra dagens fire regjeringspartier. Det er lenge siden Høyre og Frp sto så svakt i nord. KrF og Venstre er så små at de nesten er skyldig velgere nord for Dovre. Dette byr på muligheter for et opposisjonsparti som spiller kortene riktig.

Men for Ap handler det også om å ta velgerne tilbake fra Vedum og Senterpartiet. Ved kommunevalget sist høst ble Ap så vidt største parti i Nord-Norge.

I partiet vurderes det som viktig at man likevel beholdt ordførerne i alle byene i nord, og at Ap leder begge fylkene.

Spørsmålet er nå hva Arbeiderpartiet har lært av valgnederlaget. Før han sendte troppene nordover denne uka har Støre selv reist mye i nord de siste månedene. Derfor responderte han raskt på luftambulansekrisen. Her identifiserte han en sak der det var mulig å vinne opinionen. Og det er nettopp det som har skjedd.

Han dro til finnmarkskysten. Etter å ha lyttet til historier om utrygghet ser han ut til å være på bølgelengde med nordlendingene. Han lover statlig overtakelse etter 2021, og en ryddig avslutning av kontrakten med Babcock. Støre sier at tjenesten i fremtiden skal være nært knyttet til de akuttmedisinske miljøene.

Støre fornemmer et stemningsskifte i nord. Meningsmålingene har så vidt begynt å peke oppover igjen. Han vet at et Ap som er tilfredse med å administrere landet, ikke kan føre velgerne tilbake til ham, verken i nord eller noe annet sted.

Et Ap som ønsker å bygge landet er en annen historie, og kanskje er Ap i ferd med å finne formen igjen.

Samtidig må han passe på å ikke skru forventningene for høyt. Ap kan neppe vokse gjennom å bli en fanebærer for protest. Den rollen spiller Rødt og Senterpartiet bedre.

Ap tjener mest på å fortsatt være eksponent for helhetlig og ansvarlig politikk. Men Støre erkjenner at Ap må bli tydeligere på løsningene de tilbyr. Nordområdepolitikken er et eksempel på det. Som fersk utenriksminister i 2005 tente han en gnist i nord, i årene etterpå var nordområdene på alles lepper.

I begynnelsen var ordet, som det heter, og nordområdene ble raskt mest ord. Det var noe nordlendingene ikke fikk helt grepet på, selv om resultatene har satt spor: Delelinjeavtalen med Russland, Arktisk Råd med fast sekretariat i Tromsø, og grenseboerbevisene i Sør-Varanger.

Det meste av nordområde-poltikken handlet om geopolitikk og hav. Nå forsøker Støre å ta nordområdene på land, nærmere folk. I et foredrag på Universitetet i Tromsø torsdag konstaterte Ap-lederen at nordlendingene lever livene sine på land. Det kan høres banalt ut, men i nordområdepolitikken er det faktisk et kvantesprang.

Støre snakker om nye oppgaver til de to universitetene i nord, han snakker om en renessanse for desentralisert utdanning. De gamle distriktshøgskolene er lagt ned i forbindelse med den norske universitets-epidemien, og prisen har blitt at fagutdanningene har kommet for langt unna samfunnets reelle behov.

I nord er det store forventninger til Ap på særlig to områder. Det ene er transport og infrastruktur, der landsdelen har blitt hengende etter, ikke minst når det gjelder jernbane. Her sier Støre at han vil utrede flere ulike alternativer og at det ikke nødvendigvis er Fauske-Tromsø som er svaret.

Det andre er måten Staten fordeler oppgaver på. Men Støre nøler i møtet med krav om å flytte direktorater og tilsyn ut av Oslo. Da må han også flytte på mennesker og familier, og mange av dem er jo potensielle velgere. I stedet vil han skape nye statlige oppgaver knyttet til naturgitte fortrinn og områder der kompetansen allerede finnes i nord.  Om det er mulig å selge det inn til velgerne, gjenstår å se.

Han erkjenner også at landet står overfor en særskilt oppgave i Øst-Finnmark. Den dype mistilliten mellom grensebefolkningen mot en stormakt og sentralmakten i Oslo, er en risiko Norge ikke kan leve med.

Å rydde opp i denne følelsen av marginalisering i Finnmark er ikke distriktspolitikk, det er i nasjonens interesse.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse