Annonse
VÅR KLODE: I 1960 var det ca 3 milliarder mennesker på Jorden, nu er det knapt 8, og går det som FN sier, vil det om ca 50 år være 20 milliarder. Men Jorden blir ikke større. Allerede nu er godt over halvparten av landjordens areal benyttet til landbruk, bebyggelse, transportveier og jernbane, havner og havneanlegg, flyplasser. Ingen kan bo eller arbeide på Everest eller K2, skriver Rolf Seljelid. Foto: Colourbox

Det store i det små

Jeg tror det er bare én ting å gjøre: aktivere befolkningen i en kjempedugnad!

Jordens alder regnes i millioner eller milliarder av år. Menneskehetens og sivilisasjonens i tusenvis. Et menneskeliv er knapt hundre år, når alt går bra. Et enkelt menneskes erfaring strekker seg bare til 70-80 år bakover. Er det rart vi mener at sånn som det er nu, sånn har det alltid vært.

Men forskerne vet at det har ikke alltid vært sånn som det er nu. Til og med vi som er nokså gamle, husker en norsk natur som var ganske annerledes: Store områder som var faktisk villmark, bekker, elver og tjern like i nærheten av bebyggelse med masser av fisk. Som 10-12 åring kunne det hende at jeg ble sendt ut sånn ved 10-tiden på formiddagen for å fiske nok til hovedmåltidet ved 2-tiden til 8-10 kroppsarbeidende mennesker. Jeg husker ett år da folk i en nabogård fikk ca 3000 ryper med snarefangst om vintere. Osv. De store rytmene i naturen i stor grad uforstyrret fra år til år: Mai var sånn og sånn. En lang periode i juli-august var sånn og sånn, men annerledes. Hvert år Gress til høy, og korn til mat ble slått og skåret med ljå og sigd, korn ble malt i grendens vanndrevne mølle ved en liten bekk. Det gikk an å klare seg nesten uten penger på landsbygda. Olethriocen – ødeleggelsens tidsalder –hadde ikke nådd oss.

Alt dette er småtterier og dessuten for ganske lenge siden, 70-80 år, de store endringene har skjedd i løpet av mitt livsløp: en natur nær menneskelig bebyggelse med noe sånt som 90 % utryddelse av fisk og fugl, ingen kan klare seg uten penger, hele tiden blir dyrkbar mark og beiter oppspist av hus for stadig flere mennesker som vil leve som baroner, fabrikker og transportmaskiner spyr ut røyk og bidrar til en atmosfærisk temperaturøkning på 30 grader eller mer – sånn som vi styrer, breene smelter, havet stiger, og Jorden, snille, gamle Jorden som vi elsket og som elsket oss, vender seg mot oss som et forgiftet dyr i blindt raseri, jordskred, tsunamier, regnorkaner- og vi tror det kan fikses med litt såda, såda og noen små justeringer på ødeleggelsesmaskinene. Hva har hendt og hva kan vi gjøre for å unngå de enorme katastrofer?

Hva har hendt?  Jeg tror det er ganske enkelt: Det som vi kaller fremskritt holder på å drepe oss. Og – vi blir fler og fler. I 1960 var det ca 3 milliarder mennesker på Jorden, nu er det knapt 8, og går det som FN sier, vil det om ca 50 år være 20 milliarder.  Men Jorden blir ikke større. Allerede nu er godt over halvparten av landjordens areal benyttet til landbruk, bebyggelse, transportveier og jernbane, havner og havneanlegg, flyplasser. Ingen kan bo eller arbeide på Everest eller K2.

Det er ikke lett å forstå hvordan vi kan stoppe denne utviklingen: Titanic x millioner, pluss at fler og fler mennesker kommer om bord, tilsynelatende helt uvitende om hva som er i ferd med å skje, og med offiserer og mannskap som deltar i festen.

Jeg tror det er bare én ting å gjøre: aktivere befolkningen i en kjempedugnad! Selve ordet dugnad er særnorsk, men i hele Norden, kanskje særlig i Sverige og Norge fins en mentalitet som kan danne grunnlaget for et sånt tiltak, i et helt nødvendig samarbeid mellom Staten og folket. Det er i seg selv ikke enkelt. Det er altfor mange eksempler på at Staten ikke er til å stole på, eller først og fremst ønsker å dra inn i statskassen så mye som mulig: stadig nye uforutsette utgifter; vedtak om desentralisering av tjenester til kommuner og fylker – uten å desentralisere tilsvarende økonomiske ressurser; først var dieselbiler alle tiders, derefter erklært som verstinger; arbeid og propaganda for å etablere landbaserte vindkraftanlegg uten å involvere folk og kommuner i de aktuelle områder på en real og tilstrekkelig måte, å uten å sørge for at kommunene – som er fattiglusene i samfunnet, som må tåle de negative bivirkningene – får riktig økonomisk utbytte. Osv. vi må ha noen år med tillitsskapende handling, at sentrale myndigheter bruker sine enestående muligheter til å skaffe seg solide, langsiktige kunnskaper, og at når et lite tiltak er bestemt, så står det seg. Det må være tillit mellom Staten og folket, ellers er det håpløst, særlig i en krisesituasjon! De store partiene, og så mange om mulig av de andre må komme frem til absolutt enighet om hva som skal gjøres for å sikre vår del av klodens fremtidige beboelighet. Folket er klar for innsats, når sikker informasjon foreligger og startskuddet går. Det føler jeg meg helt sikker på. Med de fremtidsutsikter som nu er som er veldokumentert hvis vi ikke gjør noe, og klar beskjed om hva som må gjøres, «tenk på dine barnebarn og deres barn igjen» - så tøyer vi oss langt i en dugnad for fremtiden. «Vi har eti og drekki nok nu» som arbeiderhøvdingen Torbjørn Berntsen nylig uttalte i et intervju.

Jorden har gjennomgått mange tidligere miljøkatastrofer, alle for flere millioner år siden. Den mest berømte er kanskje den som var forårsaket av en kollisjon med en stor asteroide, en hendelse som tok livet av dinosaurene og slapp til pattedyrene. De andre har alle vært karakterisert med «global warming», enten forårsaket av eller ledsaget av stor økning av drivhusgassene i atmosfæren, fem grader høyere temperatur, smelting av breer, havstigning på 30 meter og masseutryddelse av høyere livsformer. Dessverre ser det ut til at vi er på vei mot noe lignende.  Ikke i morgen, men om 100 eller 200 år. Det virker ikke som det kan stoppes, - men antagelig mildnes, hvis man i FN´s regi klarer å få i gang en global dugnad, antagelig langs de baner som jeg har skissert i 5 kronikker nu i høst. Vi her i landet må straks komme i gang med vår del av denne formidable oppgaven! Dette er en helt ny, dramatisk situasjon som må søkes løst på helt nye måter. I mega-skala. NU!

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse