Annonse
Hvordan kunne den bofaste befolkningen i samenes hovedstad Karasjok gå fra å være 100% kvensk rundt 1700-tallet og til å ha ingen kvener i dag, kun 300 år senere? spør Stig Harby. (Foto: Geir Tårnesvik)

Det store kven-mysteriet i samenes hovedstad

For i dag er det jo til og med forbudt for kvener å drive tamreindrift i Norge, selv om opprinnelsen til tamreindriften i Finnmark jo historisk var en ren kvensk næringsvei i utgangspunktet i 1612.

Et av de store mysteriene i Norgeshistorien er hva som egentlig skjedde med vikingene på Grønland – sultet de ihjel under den lille istiden, prøvde de kollektivt å finne bedre levekår andre steder og gikk under i uvær på overfarten, eller bukket de kanskje under i kamp med skrælinger (indianere) etter en ankomst i Nord-Amerika? Til dags dato er det ingen som vet dette helt sikkert.

Et like stort mysterium for mange i nord er hva som egentlig skjedde med kvenene på indre strøk i Finnmark - og da spesielt i samenes hovedstad Karasjok? Den første faste bosetningen i Karasjok slik som vi kjenner den i dag jo het «Kven-gaarden» og ble etablert i Anárjohkdalen rundt 1700-tallet. Like etter ble det som i dag er kirkestedet Karasjok grunnlagt og da også denne som en kvensk bygd.

Kvenene kom med kunnskapen å rydde og dyrke jorden i elvedaler på Nordkalotten, husdyrhold, tømmermannskunst, kunnskapen om elvebåtbygging og laksefiske, m.m. Med andre ord akkurat den grunnkunnskapen som var nødvendig som eksistensgrunnlag for en fast bosetning i elvedalene på indre strøk i Finnmark – og den levemåten som jo også har vært typisk for blant annet Karasjok helt inn i nyere tid.

I dag bor det 80% samer i Karasjok, med resten fordelt på nordmenn og finlendere – men ingen registrerte kvener lengre. Da må man jo her naturlig kunne spørre seg, når forsvant egentlig kvenene fra Karasjok, de som jo faktisk grunnla de første faste bosetningene her og som opprinnelig utgjorde majoritetsbefolkningen i det som i dag er samenes hovedstad Karasjok - og hvor dro de så hen?

Et annet like stort uløst historisk mysterium er hvor alle de kvenske reindriftsfamiliene tok veien? For dagens tamreindrift slik som vi kjenner denne i Finnmark i dag har jo sin opprinnelse i fra stormøtet i Sodankylä (dagens Finland) i 1612, da de første birkarler-slektene gikk over til tamreindrift om hovednæringsvei. Birkarlene var opprinnelig kvenske storbønder som historisk holdt til i Torneå, Luleå og Piteå. I 1612 var disse reindriftsfamiliene kvenske birkarler slekter som over de følgende 250 årene deretter også innvandret til Finnmark.

Man vet jo helt nøyaktig når disse slektene innvandret til Finnmark, da dette er vel dokumentert både i kirkebøkene i Torne og Kemi lappmarker hvor de kom i fra og i Finnmark hvor de senere ankom. Likevel er det ikke en eneste kvensk reindriftsfamilie i Finnmark i dag. Så når forsvant egentlig disse kvenske reindriftsfamiliene i fra Finnmark, hvor er de nå, og hva gjør disse i dag? For i dag er det jo til og med forbudt for kvener å drive tamreindrift i Norge, selv om opprinnelsen til tamreindriften i Finnmark jo historisk var en ren kvensk næringsvei i utgangspunktet i 1612.

Hvordan kunne den bofaste befolkningen i samenes hovedstad Karasjok gå fra å være 100% kvensk rundt 1700-tallet og til å ha ingen kvener i dag kun 300 år senere? Og hvordan kunne tamreindriften gå fra å være en ren kvensk næringsvei i 1612 til utelukkende å være en 100% samisk næringsvei i Finnmark i dag bare 400 år senere? Og hvordan er det mulig at dette fortsatt den dag i dag er like store historiske mysterier som vikingenes forsvinning i fra Grønland flere hundre år tidligere?

Men kanskje det største mysteriet av alle, er hvordan et stort forskermiljø hos Norges arktiske Universitet i Tromsø, med alle de ressursene de har til rådighet for historieforskning, hittil ikke har klart å finne ut av disse store kven «mysteriene» som jo er så utrolig relevante og vesentlige for hele vår historie her i nord? Og vi snakker jo her tross alt om nyere historie med et umåtelig rikt skriftlig kildemateriale som til og med er offentlig tilgjengelig - og som man derfor skulle kunne tro ville være en ren «plankekjøring» for spesialiserte fageksperter som jo også blir finansiert av fellesskapet nettopp for å jobbe heltid med slik historieforskning – for oss alle.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse