Annonse

Den store samferdselskaka

Tone Angell Jensens angrep på sykkelveien mellom Stavanger og Sandnes bygger på følelser og autopilot heller enn på tall og fakta.

Image som sytpeiser gir ikke større sjanse på veimillioner til nord.

“Det er åpnet en flunkende ny sykkelvei i Rogaland til 1,4 milliarder, sånn at menn i kondomdress kan komme seg lynraskt til jobben”, innleder Tone Angell Jensen sin kommentar 2. september med.

Og dermed er standarden satt.

Jeg ble pinlig berørt av kommentaren. Ikke fordi misnøyen med dårlige veier på yttersia av Senja på noen måte er dårlig. Men fordi det føyer seg inn i et mønster av kommentarer fra Nordlys som nærmest går til angrep på folk som bor sør i landet i et forsøk på å få ting til Nord-Norge. Som eks-tromsøværing som nå bor i sør-Norge (rett nok ikke Rogaland, men dog) er det lett å se at vi trenger samferdsel både i nord og sør. Men image som sytpeiser gir ikke større sjanse på veimillioner til nord.

Sykkelveien som bygges mellom Stavanger og Sandnes er et statlig prøveprosjekt. En 13 kilometer lang vei spesielt bygd for syklister som går parallellt med E39 mellom byene. Angell Jensen siterer prosjektlederen på om dette er verdt det, så da kan jeg sitere henne på (gjengitt i NRK) hvorfor det ble så dyrt:

- Erstatning til grunneiere
- Flytting av kabler og ledninger
- Omlegging av avløp
- Trafikkavvikling mot motorveien (nye broer og overganger)

Angell Jensen raljerer over syklister. De er menn i kondomdress, de kan sette personlige fartsrekorder til og fra jobb. Det er pinlig å lese. Da danskene bygde flere sykkelstamveier utenfor København, økte syklingen ifølge transportplanlegger Ray Pritchard med 22 prosent. Og det er ikke bare “menn i kondomdress” som sykler. Det er et like elegant uttrykk som å anklage folk i Oslo for å bare drikke caffe latte (eller “kaffe med melk”, som det heter ute i “distriktet”). Det er et politisk ønske å få flere til å sykle. Angell Jensen vil kanskje heller at de skal fortsette å lage kø på E39?

Angell Jensen skriver at prosjektet viser på forskjells-Norge. Tja. Det ER forskjeller i Norge. Tettstedet Stavanger/Sandnes har omtrent like mange innbyggere som hele Troms og Finnmark fylke til sammen. Og det på et areal som tilsvarer 3,5 ganger Tromsøya.

Stavangerregionen har også blitt preget av en byutvikling der en har bygd vei og gjort det enkelt å kjøre bil fra det ene stedet til det andre. Men når målet nå er å ikke øke biltrafikken samtidig som befolkningen øker (for det gjør den) må en flytte reiser over til andre reisemåter. Derfor bygges det både ekspressykkelvei og ny bussvei på Nord-Jæren. For å unngå trafikkork, økte klimagassutslipp og bedre bymiljø.

Og ja, nybygg koster. Særlig i tettbebygde strøk der også tomteprisen er høy. Men kvalitetssikringen av bymiljøpakken viste også at denne sykkelstamveien er det prosjektet som er aller mest samfunnsøkonomisk lønnsomt. Og på toppen av det hele inngår dette som en del av en bompengepakke som også inneholder veiprosjekter. Transportøkonomisk institutt (TØI) mente i 2017 at sykkelveien kunne spare samfunnet for 16 milliarder i helseutgifter de neste 40 årene. Det er ikke lite penger. Det tilsvarer 32 yttersia-prosjekter, det.

Senja fortjener også gode veier. Angell Jensen har talt yttersia sin sak før også. Nordlys har på lederplass tatt til orde for å bygge Nord-Norgebanen, et prosjekt som vil koste over 100 milliarder kroner og per i dag ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt (altså i motsetning til sykkelveien i Rogaland). Tenk, du kunne fått mer enn 200 prosjekter av samme type som på yttersia for det samme beløpet. Og hvorfor bygge ny E8 når Senja står der i dag og venter? Eller forhandle om en bymiljøpakke for Tromsø?

Men her har Angell Jensen ikke samme holdning. Ny E8 er “en svært viktig investering for byen i form av arbeidsplasser og ringvirkninger for næringslivet”. Og Nord-Norgebanen er “et norsk samferdselsløft”.

Joda. Som gammel Tromsø-politiker vet jeg at både E8 og Nord-Norgebanen er sårt trengt og ønsket. Bedre veier på Senja likeså, selv om de veiene faktisk er eid av fylkeskommunen. Og Tenk Tromsø også, på tross av kranglingen om bompenger og piggdekkavgift. Men hvorfor prioritere ned lønnsomme samferdselsprosjekter i sør når en kan starte med lignende gigantprosjekter i nord først? Hvis en virkelig hadde villet?

Det eneste som gjenstår da er en slags misunnelse over at de får ting til i sør. For jeg tror fort at pipen hadde fått en annen lyd hvis Tromsøya hadde hatt 200 000 innbyggere. Da hadde ikke 100 % statlig finansiert samferdselsutbygging vært noe å takke nei til. Men surmuling bygger ingen veier. Verken her eller der.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse