Annonse
Hvor står denne saken nu, etter at man får motstridende opplysninger. Det er kanskje for mye å be om at representanter for regjeringen gjør rede for dette, skriver Trond Bruun-Hanssen om dette forslaget til endring av sameloven.

Store uklarheter rundt lovforslag om endringer i Sameloven

Samerettsutvalget leverte sin utredning NOU 2007: 13 Den nye sameretten i desember 2007. Utvalget foreslo blant annet en ny lov om saksbehandlingen og konsultasjoner for tiltak som kan få virkning for naturgrunnlaget i de tradisjonelle samiske områdene i Norge. Utvalget begrunnet dette lovforslaget med Norges folkerettslige plikt til å konsultere samene i saker som gjelder dem. Konsultasjonsordningen skal sikre at Sametinget og samene får ta del i beslutningsprosesser i saker som kan få betydning for dem. En forutsetning for reelle konsultasjoner er tidlig involvering, at partene utveksler informasjon og vurderinger, og at det ikke gjøres realitetsbeslutninger før konsultasjonene tar til. Konsultasjonsplikten var først tenkt å gjøres gjeldende for de områder hvor samiske interesser stod sterkt, men er senere blitt endret til bl.a. å omfatte alle kommuner og fylkeskommuner i vårt land.

Resultatet av en spørreundersøkelse blant innmeldte i Sametingets valgmanntall utført av Sentio på vegne av NRK Sápmi i 2013 overrasket mange. Det vakte bekymring i NSR-kretser på Sametinget at kun 38,6 % mente at Sametinget burde tilføres mer politisk innflytelse og makt. 50 % av Aps sametingsvelgere og henholdsvis 65,5 % og 95,5 % av H- og Frp-velgere sa nei til mer sametingsmakt. Det er grunn til å tro at de som har meldt seg inn i samemanntallet, er de som er særlig opptatt av samepolitikk.

Ansvarlig for samiske saker i Solberg-regjeringen, daværende kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner, synes ikke å ha fått med seg resultatene fra Sentio-undersøkelsen. Han børstet nemlig støvet av Samerettsutvalgets NOU 2007:13 «Den nye sameretten» og satte i gang et utredningsarbeid sammen med NSR (Norske samers riksforbund) og NRL (Norske reindriftsamers landsforbund) med å følge opp anbefalingene fra samerettsutvalget; bl.a. forslaget om å lovfeste konsultasjonsplikt også for fylker og kommuner i hele landet og en «Finnmarkslov» for Troms og Nordland.

Det fremstilles i dag som om en regjering er nødt til å følge opp forslag fremmet i NOU´er. Mandag 4. november ble NOU 2019:18 «Skattelegging av havbruksvirksomhet» levert finansminister Siv Jensen. Allerede før denne NOU´en ble leveret, var det klart at forslaget fra ekspertutvalget ikke ville bli fulgt opp.

Forslaget til lov om konsultasjonsplikt støtte på kvist i Stortingets kommunal- og forvaltningskomite. Det kan nu også synes som om Høyreorganisasjoner her nord har reagert på dette lovforslaget. Etter et spørsmål fra meg, skriver leder for Tromsø Høyre, Markus Akselbo bl.a.:

Tromsø Høyre fikk i samarbeid med Troms og Finnmark Høyre regjeringen til å trekke tilbake proposisjonen om konsultasjonsplikt i vinter da vi mente den for det første måtte ut til alle kommuner og fylker på høring og at vi ville ha en forklaring på hva som menes med «berørte samiske interesser». Denne betegnelsen var ikke presisert, og det ville føre til en svært uoversiktlig og byråkratiserende prosess i flere reguleringsplaner i alle kommuner i Nord-Norge.

Jeg har ikke pr. dags dato sett at dette er sendt ut på høring etter at proposisjonen ble trukket tilbake.»

Tromsø Høyre og Troms og Finnmark Høyre fikk altså i vinter regjeringen med på å trekke proposisjonen om konsultasjonsplikt. Dette var en gledelig opplysning.

Men gleden synes nu å være heller kortvarig. Den 10. oktober opplyste statssekretær for samiske saker Anne Karin Olli i Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD på Nord Norsk Debatt følgende:

«Regjeringen arbeider med flere store saker som er sentral for samepolitikken og samiske rettigheter. Det gjelder blant annet arbeidet med å lovfeste hvordan konsultasjoner med Sametinget skal skje…»

Anne Karin Olli er utpekt av regjeringen til å ta seg av samiske saker. Nu arbeider statssekretæren fra sitt kontor i KMD. Dette kontoret organiserer også «Politisk avdeling for samer og nasjonale minoriteter» (SAMI), departementets forkortelse på hjemmesiden.

Spørsmålet blir da: Hvor står denne saken nu, etter at man får motstridende opplysninger om dette. Det er kanskje for mye å be om at representanter for regjeringen gjør rede for dette.

Men kanskje en stortingsrepresentant fra Nord-Norge kunne bidra til å skape litt mer klarhet i denne saken? Det er mange i vår landsdel som stiller seg spørsmål om dette.

Eller er det slik at konsultasjonene med formål enighet inviterer til kompromiss som blir liggende en stund i fred og ro for så å bli børstet støv av og tatt opp gjennom nye krav til slike konsultasjoner? Er det slik politiske grenser flyttes?

I denne sammenheng kan det kanskje være viktig å ha med seg Sametingets planverk 1998-2001:

«Samene er ett folk, og derav følger retten til medbestemmelse.» og videre: Det vil være en sentral oppgave å innføre forhandlingsplikt mellom samene og norske myndigheter. (…) Denne plikten omfatter mer enn en ren konsultasjon, og må medføre gjensidige forpliktelser. (…)  Forhandlingsplikten må bygges opp til å gjelde alle saker som Sametinget selv finner nødvendig.»

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse