TØFF PÅ TO HJUL: Møt den litt røffere utgaven av søstrene Wessel-Hansen. Neida, ikke bli redd, hun ser skumlere ut enn hun er! (Foto: Yngve Olsen Sæbbe)

Dette er storesøstra mi. Hun bruker klubbvest.

Det er ikke ved bardisken enprosenterne stoppes.

Jeg tror ikke det er ved en bardisk enprosentklubbene finner sine supportere. De finner dem blant unge og voksne søkende som gjerne vil ha tilhørighet og aksept.

Sykkeldama på bildet er søstra mi. Harley-dame med tatoveringer og det hele. Hun er en av de såkalte englene på UNN. Nei, nei, nei. Ikke Hells Angels.  Hun er sykepleier i arbeidstida. Blant de hvitkledde englene. På fritida er hun uniformert i skinnvest med klubbemblem på ryggen. Akkurat nå er jeg litt oppgitt. For jeg opplever at storesøster blir stigmatisert av politiet, politikere og et par dørvakter i byen. Det er nemlig slik at politiet og selveste ordføreren i Tromsø ønsker at hele utelivsbransjen i Tromsø skal nekte gjester å komme inn - om de har klubbvest på seg. Ordførereren var riktig raus da hun sa hun ikke bare støtter praksisen, hun støtter det av hele sitt hjerte -  selv om hun skjønte at det var dumt at praksisen vil gå utover en hel gruppe langt utenfor siktetfeltet.

 Antallet enprosentklubber som Hells Angels og Outlaws har økt  de siste årene. Også i Europa. Troms politidistrikt samarbeider med våre naboland for å holde seg orientert om utviklingen i miljøene. Ikke minst ser de til Danmark, der enprosentklubbene har en klar strategi for å holde seg med sitt hoff på flere nivåer: blant suppoterklubber, men også ved å rekruttere et såkalt “street crew” fra gata. I følge politiet, har man observert at slik rekruttering også har skjedd i Tromsø. De legger alle kluter til for å hindre rekruttering av nye medlemmer. Et ledd i dette: En oppfordring til  utelivsbransjen om å nekte gjester å ha på seg klubbvest. Noen få steder har tatt oppfordringen.  Debatten rundt dette tok fyr i Tromsø da en fyr med klubbvest ble eskortert ut fra en bar av politiet. I ettekant av hendelsen har både politiet og ordfører Kristin Røymo gitt sin støtte til utestedenes praksis. Dette er et ledd i kampen mot enprosentmiljøene, kan skjønne.  Ære være kampen. Den er viktig. Men den viktigste arenaen for å stoppe rekruttering er ikke ute på bar. 

Det er en dårlig demokratisk refleks å forby klubbvest for å stoppe Hells Angels og andre enprosentklubbers kriminalitet.  Det eneste som skjer er at flere hundre blir rammet av en praksis som er ment å ramme et titalls personer. Tromsø blir lavere under taket av det. Dessuten er enprosenternes besøk på byen såpass liten i omfang  at det burde være mulig å løse den praktisk når det oppstår et problem.

LES OGSÅ: Ble nektet å bære mc-vest på utepsted. Politiet: - Vi skulle gjerne sett at hele bransjen fulgte en slik policy

Jeg tror ikke det er ved en bardisk enprosentklubbene finner sine supportere. De finner dem blant unge søkende som gjerne vil ha tilhørighet og aksept. De finner dem gjerne på skråplanet, og sjelden på en Harley. De er unge og voksne som på en eller annen grunn finner seg tjent med å gjøre tjenester eller ha omgang med enprosenterne. De ender opp med å utføre ganske nedrige straffbare forhold. Derfor har politiet jobbet opp mot disse for å advare mot kontakt med enprosentklubben Hells Angels i Tromsø, blant annet.   

Det er i dette forebyggende arbeidet ordfører Kristin Røymo burde ha sitt hjerte. Det står nemlig svart på hvitt i kommunenens håndbok for bekjempelse av kriminalitet fra enprosentmiljøene: Gjennom hjelp i skole, barnehage, barnevern, kommunehelsetjenesten og en rekke oppfølgingsvedtak og prosjekter spiller kommunene en hovedrolle i det forebyggende arbeidet. Det er her politikerne må legge inn innsats: Overfor personer og grupper som står i fare for å utvikle sosiale problemer, rusavhengighet og kriminalitet. Det er der politikernes hjerte burde brenne. Ikke for et par dørvakter på byen. 

LES OGSÅ: Samler Tromsø til kamp mot Hells Angels

Jeg vet om en mc-klubb som for noen år siden tok kontakt med Tromsø kommune. De hadde både hjerterom, planer og klubbhus. Men de trengte ei tomt. Planene var som følger: De ville starte et tilbud til ungdom som ikke hadde funnet seg til rette i idretten. Sånne som ikke helt hadde funnet sin greie, men som var interessert i motorsykler. De ville de tilby kjørelæring og skruing. De mente det var lurt, for motorsykkelmiljøet har så mye positivt å by på, sa de. Kall det hva du vil, men jeg vil kanskje kalle det forebygging i praksis. 

Tilbake til søstera mi. Hun med klubbvesten. For et år siden døde pappaen vår. Da hun holdt minnetalen for ham i kirka, hadde hun klubbvesten på. Til ære for pappa. Hun arvet lidenskapen for motorsykler av ham. Klart vesten skulle på i kirka. Vesten betyr noe for henne. Den er også en ytring om tilhørighet og identitet. 

Jeg synes hun skal få ha den på seg når hun vil, jeg. Ikke bare i kirka. Til og med på bar.

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse