Annonse
Vi savner mer og mer et tungt engasjement fra de toneangivende politiske miljøer i landsdelen, skriver artikkelforfatteren.

Det største visjonære prosjekt

Politisk redaktør Skjalg Fjellheim skal ha kreditt for mesteparten i sin artikkel «Nordnorsk avsporing» 24. juli i Nordlys der han kommenterer jernbane i nord. Men han er på sviktende grunn om at jernbane i nord er ensbetydende med en ny regional strid. Hittil er det jo svært få av de toneangivende politiske miljøer som har uttalt seg, følgelig er det lite grunnlag for å hevde at vi er midt oppe i en ny stor nordnorsk kamp, selv om faresignalene er der.

At byer og regioner forsvarer sine spesielle forhold er fullt ut legitimt. Innad i landsdelen er jeg overbevist om at vi med en positiv dialog og kontakt skal skape den nødvendige felles forståelse for jernbane i nord, og at Tromsbanen mer og mer er den logiske start med et fremtidig mål om bane fra nord til syd i landsdelen.

Det sentrale i Fjellheims artikkel er følgende:  « Å bygge moderne og CO 2-frie transport-systemer i aksen Ofoten-Vesterålen-Harstad-Tromsø er naturligvis et storartet og visjonært nordnorsk prosjekt. Her finner vi jo allerede landsdelens sterkeste befolknings-konsentrasjon» Og sterkeste økonomiske basis. (min tilføyelse)

Om noen skulle være i tvil så er det nok å trekke frem utbetalingene nå i 2018 fra Regjeringens Havbruksfond, der 80 prosent av avkastningene skal utbetales kommuner og fylkeskommuner. For Troms fylke alene betyr dette 424 mill kroner – av dette går 87,5 prosent direkte til kommunene. Og myndighetene taler allerede om en fem-dobling av denne næringen som har et kolossalt potensial særlig i Nordre Nordland og Troms.

Men som vi for lengst har påvist kan ikke dette utnyttes fullt ut  uten et moderne transportsystem som jernbane frem til markedene. For den offentlige økonomi vil således Tromsbanen være en av de viktigste faktorer for at man i fremtiden i det hele tatt skal kunne høste optimalt fra sjøens næringer i nord. Havbruksfondet gjelder alle sjømatfylker og kommuner, og vokser havbruket i Nordre Nordland og Troms så skaper det enorm gevinst både for Nordland, Finnmark og øvrige kystfylker i Norge. Tromsbanen er en nasjonal vinnersak.

Jeg vil også vise til Eivind Sivertsens kloke observasjoner i artikkelen i Nordlys 20. juli der han får klart frem den enorme betydning som jernbanen vil ha for bosettings-utviklingen i landsdelen.  Næringsutvikling og bosetting er to sider av samme sak. Det å skaffe folk rimelige boliger i naturskjønne tettsteder utenfor spesielt Tromsø blir viktigere og viktigere, og jernbanen er det eneste svar på det å ha et arbeid i Tromsø, men bo f.eks i Nordkjosbotn bare 20 minutter unna med jernbanen! Det er presis det Salten-pendelen mellom Bodø og Saltdal har ført til, tross et betydelig mindre befolkingsgrunnlag.

Vi vil få tilsvarende rundt Narvik og Harstad – og Bardu blir en vekstkommune av rang, som et logistikksenter for Forsvaret og næringslivet i Midt-Troms.

Men ovenstående utvikling får vi ikke i gang uten at vi selv driver den frem. Det er ikke nok å skrive varmt om jernbanen – vi må få politisk engasjement og samhandling.

Hvor viktig dette er ble klart like før Norge tok sommerferie i år. Da la Jernbanedirektoratet (JBD) frem sitt program for jernbaneutbyggingen i Norge for perioden 2018-2029.

Det er i realiteten støtte til Bane NORs innspill til jernbane-sektoren i samme tidsrom. Mest oppmerksomhet er det om den enorme tvil som regjeringens jernbane-flaggskip – Intercity-programmet (Halden-Oslo-Lillehammer-Skien) nå er kastet ut i. Illsinte ordførere på det sentrale Østland har tatt bladet fra munnen.

Men i et Norge i ferie- og sommermodus er det knapt andre reaksjoner. Spesielt ikke fra Nord-Norge – som kommer verst ut av alle.  Bane Nor skal fra 2018 til 2029 bruke 327,5 milliarder NOK. Nordlandsbanen avspises med 0,6 prosent og Ofotbanen med 1,0 prosent. At ingen nordfra har protestert mot dette er oppsiktsvekkende – for vi kan vel ikke være fornøyd med denne skrikende mangel på prioriteringer?

Enn videre: Den rammeplan som nå er vedtatt vil prege det neste 10-året og innebærer kort og godt «klassisk satsning» i nord, dvs. langsom utbygging fra Trøndelag og nordover – og endeløse utredninger som vi dessverre har hatt altfor mange av.

Det er jo nesten tragisk at det er kun EU som kan bryte denne spiralen, ved sin satsning på jernbane i Nord-Sverige og Nord-Finland. Dermed tvinges norske myndigheter til nytenkning.

Men vi savner mer og mer et tungt engasjement fra de toneangivende politiske miljøer i landsdelen. Det har vært taust til nå, og hovedforklaringen er den enkle at de fleste har trodd – og tror  – at jernbane nord for Fauske er en ren dagdrøm fra togentuasiaster  uten bakkekontakt. Det er fullt forståelig at politiske ledere ikke hopper på det de oppfatter som en tvilsom sak for ikke å si tapsprosjekt. Spesielt ikke når også sentrale politiske ledere og næringsmiljøer ikke akkurat har sprudlet av entusiasme for bane i nord.

Den epoken er nå slutt. Jernbanedirektoratet er blitt tvunget til å gå i gang med et seriøst utredningsarbeid i nord – og vi står foran en høst og vinter som blir avgjørende for om vi skal komme videre med det «Det største visjonære nordnorske prosjektet i vår tid»

Og havbruksfondet er det beste bevis på at vi står foran noe stort og viktig.  Tromsbanen bør derfor inngå som fast innledning til kommende rapporter om Havbruksfondets milliard-avkastninger til fylker og kommuner. Det dreier seg om klingende mynt rett inn i offentlige budsjetter i nord som i sør.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse