PRIS FOR FREDSFORKJEMPERE: Alfred Nobel ville befri menneskeheten fra den livsfarlige militære sikkerhetspolitikk vi er fanget i. Han tenkte ut fra det beste for verden, en ”nasjonenes forbrødring” på tvers av landegrenser, religion, rase, politisk og økonomisk system.

Stortinget må respektere Nobels intensjon

Stortinget har plikt til å ta stilling til Nobelprisens formål og velge til Nobelkomiteen personer som har vist evne og vilje til å fremme det spesifikke fredsarbeid, den vei til å forebygge nye kriger, som Nobel ville støtte med ”prisen for fredsforkjempere”.

Stortinget må endre sin rutine. Når det i høst skal velges nye medlemmer til Den norske Nobelkomité, må Stortinget endre det opplegget for valg til Nobelkomiteen som ble innført i 1948. Dette følger av de seneste års avklaringer av oppgaver og ansvar innen Nobelstiftelsen. Svenske myndighetenes vedtak er juridisk bindende også for de norske organer som bistår Nobelstiftelsen.

Stortingets oppgave her handler ikke om norsk politikk og partipolitikk, ikke om hva representantene selv mener om fredspolitikk. Stortinget og representantene er juridisk forpliktet til å tjene Nobels spesifikke idé om hvordan landene kan samarbeide om å skape en global fredsorden. Etter testamentet skal Stortinget velge de best egnete til å fremme Nobels intensjon. I dag mangler prisene retning, idé og vilje til å utfordre troen på militær makt.

Omlegningen i 1948 da utpekingen av komiteen ble overlatt til partigruppene bygde ikke på en tolkning av testamentet, og den har åpenbart ikke tjent Nobels intensjon da han la valget til Stortinget. Vår tolkning av testamentet er at Nobel ønsket en fagkomité, her som ved de fire øvrige prisene. Han må ha antatt eller forutsatt at Stortinget ville sikre ham en komité av fagfolk opptatt av ”fredsforkjemperne” og deres arbeid med å fremme ”fredskongressenes” ideer om ”nedrustning” og ”nasjonenes forbrødring”. Venstres fredspolitikk (bl.a. voldgiftsadressen i 1891) hadde bragt Stortinget i første rekke med å støtte de nye fredstankene. Stortinget var blant de første parlamentene i Europa til å støtte det nye fredsarbeidet økonomisk, og dette var Nobel kjent med.

Den utmerkede fredsprisen for 2017 til ICAN vekker håp om at Nobelkomiteen nå, med en jurist som leder, har etablert en ny forståelse for at norske politikere er betrodd å ivareta Nobels metode for å nå målet, ikke sine egne ideer om fred. På vegne av komiteen understreket lederen, Berit Reiss-Andersen, med kunnskapsrik overbevisning atommaktenes ansvar for å delta i avskaffelsen av de våpnene som utgjør en konstant trussel om utslettelse av oss alle. Slik viste komiteen i år selvstendighet også i forhold til norsk utenrikspolitikk. Den viste interesse for Nobels vilje ved å sitere tre uttrykk i testamentet – alle hentet fra datidens fredsbevegelse. De tre uttrykkene bidrar alle til å belyse formålet, hva og hvem Nobel tenkte på med begrepet ”fredsförfäktare”.

Ansvar og styring ligger i Stockholm. Fredsprisene deles ut på grunnlag av Nobels testament, av Nobelstiftelsen, en stiftelse med sete i Sverige. Stiftelsen står under svensk rett og svensk jurisdiksjon. Etter den svenske Stiftelsesloven styret i Stockholm det endelige og overordnede ansvar, også når styret bistås av underorganer. Et vedtak 21.3 2012 som avsluttet svenske myndigheters gransking av fredsprisen (se nobelwill.org - Basic Documents), understreket styrets plikt til å undersøke Nobels intensjon med fredsprisen og påse at formålet etterleves av alle hjelpeorganer.

Vedtaket tok uttrykkelig avstand fra Nobelkomiteens påstand om å være selvstendig og uavhengig, og uttalte at Nobelstiftelsens styre skal reagere og har plikt til ikke å utbetale fredspriser som ikke stemmer med formålet. Nobelkomiteen likte ikke dette og ønsket et unntak fra lovens regel slik at den endelige vurderingen av om fredsprisene var innenfor formålet, fortsatt skulle skje i Norge. Søknaden om dette ble i 2015 avslått av Kammerkollegiet. Stiftelsen anket videre til den svenske regjering, men frafalt senere anken. Dette betyr at det fulle, endelige og overordnede ansvar også for fredsprisene ligger i Stockholm, hos Nobelstiftelsens styre. Stortinget er i oppgaven med å velge Nobelkomité ikke norsk statsorgan etter Grunnloven. Norske folkevalgte er her undergitt svensk lovgivning, svensk jurisdiksjon og instrukser fra Nobelstiftelsens styre i Stockholm.

Stortinget velger altså Nobelkomiteen, mens ansvaret ligger i Stockholm, økonomisk og strafferettslig. Styret vil ikke kunne utbetale priser som bryter med Nobels intensjon uten å pådra styremedlemmene et personlig erstatningsansvar. Et slikt personlig ansvar er faktisk gjort gjeldende i en rettssak som har ført til at Sverige nå er saksøkt i en sak for Menneskerettsdomstolen i Strasbourg (nobelwill.org/ECHRpress.html).

En ordning som denne ville neppe ha blitt innført i dag, og ordningen vil ikke kunne fortsette medmindre Stortinget utfører oppgaven med stor vekt på lojalitet mot Nobel. Stortinget bør på eget initiativ endre opplegget for valg til Nobelkomiteen. Innsikt i og troskap mot Nobels idé må igjen, slik det var frem til 1948, bli avgjørende for uttak av medlemmer til Nobelkomiteen. I det aller minste må partigruppene i år forutsettes å velge personer som står for og er oppsatt på å fremme fredsprisens grunnidé om sikkerhet ved et globalt samarbeid om nedrustning, det Nobel kalte en nasjonenes forbrødring.

Norges store mulighet til å bidra i internasjonal politikk. Nobel ville befri menneskeheten fra den livsfarlige militære sikkerhetspolitikk vi er fanget i. Han tenkte ut fra det beste for verden, en ”nasjonenes forbrødring” på tvers av landegrenser, religion, rase, politisk og økonomisk system – altså nettopp den tenkemåte ICAN står for. For forsvarlig å ivareta nobelvervet må representantene være fullt klar over forskjellen mellom de to måtene å tenke sikkerhet på, og sørge for at komiteen sammensettes av personer som ut fra holdninger og kunnskaper er innstilt på, og de best egnede til, å fremme Nobels eget formål med prisen.

Ovenstående er i redigert form det brev Nobel Peace Prize Watch har sendt Stortinget om å endre opplegget for valg til Nobelkomiteen. Brevet understreker at Nobelprisen gir Norge en enestående mulighet til å gå foran og vise vei til et paradigmeskifte i internasjonale relasjoner. I en frittstående erklæring har 18 professorer (se navnelisten nedenfor *) ved de juridiske fakulteter i Oslo, Bergen og Tromsø erklært at Stortinget har plikt til å ta stilling til fredsprisens formål og finne frem til personer som vil fremme det spesifikke fredsarbeidet Nobel ville støtte med ”prisen for fredsforkjempere”.

STØTTEERKLÆRING:

Undertegnede professorer ved de juridiske fakultetene i Oslo, Bergen og Tromsø slutter seg til den oppfatning at Stortinget har plikt til å ta stilling til Nobelprisens formål og velge til Nobelkomiteen personer som har vist evne og vilje til å fremme det spesifikke fredsarbeid, den vei til å forebygge nye kriger, som Nobel ville støtte med ”prisen for fredsforkjempere”.

  • Professor em. dr. philos. Kristian Andenæs, UiO
  • Professor dr. juris Finn Arnesen, UiO
  • Professor dr. juris Cecilia Marcela Bailliet, UiO
  • Professor mag.art. Nils A. Butenschøn, UiO
  • Professor dr. juris Thomas Eeg, UiB
  • Professor dr. juris Terje Einarsen, UiB
  • Professor dr. juris Gunnar Eriksen, UiT
  • Professor em. Stein Evju, UiO
  • Professor dr. juris Anne Hellum, UiO
  • Professor dr. juris Alf Petter Høgberg, UiO
  • Professor, PhD Jørn Jacobsen, UiB
  • Professor dr. juris PhD Sören Koch, UiB
  • Professor dr. juris Malcolm Langford, UiO
  • Professor dr. juris Alla Pozdnakova, UiO
  • Professor dr. juris Kirsten Sandberg, UiO
  • Professor dr. juris Trond Solvang, UiO            
  • Professor dr. juris Jo Stigen, UiO
  • Professor em. dr. juris Aslak Syse, UiO

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse