Annonse
PERLE: Den vesle strandsonen som er igjen i Vassvika er svært verdifull for befolkningen i Narvik, fastslår Fylkesmannen i Nordland - som har gitt stoppordre for boligplanene slik de er lansert. Men utbyggeren lar seg ikke skremme, ifølge oppslag i Fremover. Foto: Fritz Hansen

Strandsoner blir mer og mer privatisert

Det blir mer og mer privatisering av strandsoner. Utbyggerne er sterke og har sine kanaler å bruke for å få gjennomslag for sine prosjekter. Privatisering fører til at vanlige folk hindres i å bruke strandsonene. Turmuligheter og rekreasjon svekkes og ideologi om helsefremming skyves til side. Et eksempel fra Narvik kommune trekkes fram i dette innlegget. 

Utbygger lar seg ikke skremme av fylkesmannens protester”, er overskriften på en artikkel i Fremover 03.07 d.å. Innlegget er svar på Fylkesmannens innsigelser på prosjektet Vannkanten som Narvik Eiendom ved Thomas Nystad prøver å trumfe igjennom. Vannkanten er navnet på et boligblokk konsept som skal bygges kloss inntil sjøen. Innsigelsen fra Fylkesmannen var å lese i avisa 02.07. Begrunnelsen til Fylkesmannen går blant annet ut på at allmuen- altså Narviks folk -  blir frarøvet en rekreasjonsmulighet. Fylkesmannen sier at slik de ser på saka så er det ikke tvil om at planlagt utbygging vil innebære en betydelig privatisering av et område som i dag benyttes av allmennheten. Dessuten er det en stor risiko å bygge så nært et bølgene hav. Utbygger vil ikke gi seg, men vil sette alle kluter til for å få tvunget igjennom sitt private prosjekt.

Og det er jo blitt en trend i dette landet å privatisere mer og mer. I Klassekampen 15.07.d.å kan en lese at bygninger i strandsoner har økt med 20 prosent siden år 2000.  Kommunene er ikke i stand til å forvalte det nasjonale ansvaret sies det fra Norsk Friluftslivs hold. Hyttepresset langs Oslofjorden, Sørlandet og også i Østfold, er tiltakende sier Lasse Heimdal, generalsekretær i Norsk Friluftsliv, til Klassekampen. Mange steder er det vanskelig å gå i land og i det hele å kunne ferdes langs kystsonen.

Heimdal sier også at utbyggerne av slike private foretak har kanaler å gå gjennom for å få gjennomslag. Utbyggerne kjenner ofte «de rette folkene» i kommunen.  Heimdal sier at i kommuner hvor alle kjenner alle blir det vanskelig å behandle strandsonesaker som pengesterke folk, med mye engasjement, vil ha gjennomslag for. Spesialrådgiver i Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune, Lena Amdal, medgir overfor Klassekampen (15.07) at det er vanskelig å stå imot pengesterke utbyggere. Kommunene klarer ikke å forvalte det ansvaret de har fått. Lovverket, her Strandsoneloven fra 1965 som er videreført i Plan og bygningsloven (2008), og Friluftsloven fra 1957, endret i 2017, blir satt til side under saksbehandling som gjelder strandsoneutbygging.  Behandlingen av Vannkanten- prosjektet i Narvik kommunes Komite for plan og utvikling bekrefter, etter mitt syn, at kommunen faller i kne for pengesterke investorer.  Saka har vært til behandling flere ganger og representanter i kommunestyret som en skulle tro går imot privatisering, blir lammet og stemmer for prosjektet.  

Narvik kommune står, slik jeg ser det, tafatte. SVs Per Henrik Mørk og MDGs Bror Martin Hanssen som begge innerst inne er imot prosjektet, stemte for realisering av det ved behandling i Komité for plan og utbygging. Karin Andersen SV sier i Klassekampen (17.07) at hun vet hvor vanskelig det kan være å bli oppfattet som bremsekloss i kommunestyrene.

Utbygger Thomas Nystad øyner allerede nå at hans prosjekt kommer i gjennom og kan derfor slå seg på brystet og si at han lar seg ikke skremme av Fylkesmannens protester. Han vil gå videre. Altså Fylkesmannens innsigelse som blant annet påser at lovverket blir etterlevd, settes til side av pengesterke utbyggere.

Så langt i dette mitt innlegg har jeg prøvd å vise at det som Klassekampen skriver 15.07 også gjelder i Narvik kommune: en bøyer seg for sterke investorer. Det synes å rå en tanke blant kommunens folkevalgte om at investeringer kan lokke folk til å bo i Narvik og det skal skje næringsutvikling. Næringsutvikling synes, etter mitt skjønn, å være slagordet i byen.

Hva med trivsel, helse og velvære for vanlige folk som bebor byen? Det er løftet fram fra nasjonalt hold at det er bedre å forebygge helse enn å behandle sykdom. Her viser jeg til Folkehelseloven av 2011 som har som mål å fremme en samfunnsutvikling som ivaretar folkehelse og utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelseloven gir kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter ansvar for å fremme folkehelse. Kanskje folkehelse skal løftes fram vel så mye som næringsutvikling ?    

Jeg bor nært strandsona i Narvik og ser stien som går langs sjøen. Jeg mener å huske at kommunen har fått penger for å ruste opp aktuelle strandsone til å fungere som rekreasjonsområde. Det er mange, både unge og eldre, som bruker området fra tidlige morgener til sene kvelder. For flere barnefamilier er det et yndet friluftsområde. Det er også mange som kommer til Narvik, f.eks. for å studere, fordi byen har gode friluftsmuligheter. Muligheter for å kunne ha det stille og la tankene flyte – finne seg sjæl- er til stede. Bygging av høyblokker i strandsona, slik utbygger Nystad skisserer, vil hemme denne rekreasjonsmuligheten.  Dette til tross for at utbygger Nystad lover å lage en korridor mellom sjøen og blokkene.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse