Annonse
TESTES: Ansatte ved Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø tester sine ansatte for korona-viruset. Foto: Eskil Mehren

Den veien Norge har valgt, virker rasjonell og velbegrunnet

Myndighetenes tiltak har en høy pris, men virker likevel å være velbegrunnet.

I media begynner historiene å komme om de store prøvelsene mange utsettes for i et land som er stengt ned.  Det gjelder ikke minst de mest sårbare gruppene. Barn som opplever omsorgssvikt, rusmisbrukere og andre. Det er hjerteskjærende. Vi befinner oss midt i en unntakstilstand der vi må gjøre alt vi kan for å redusere de menneskelige kostnadene for de mest utsatte.

I møtet med trusselen vi står overfor virker myndighetenes strategi likevel å være fornuftig. Det handler dypest sett om å spre korona-smitten ut over tid, slik at den ikke rammer for mange mennesker i Norge over en kort tidsperiode. Det siste vil gjøre det mye vanskeligere for helsevesenet å håndtere situasjonen de neste ukene og månedene.

Det er mye vi ikke vet og sikre svar finnes ikke. Men den norske strategien er altså at en flat kurve i spredning av smitte, er å foretrekke fremfor en bratt kurve. Å satse på såkalt flokk-immunitet, altså en rask spredning for å oppnå immunitet i befolkningen, ville sannsynligvis sprengt kapasiteten ved norske sykehus. Det er en fare for at likposene ville hopet seg opp og behandlingsgrensen hadde blitt satt ved 60 år. Dette har vi sett i Italia.

Flere har vist til at Sverige i noen dager har hatt en helt annen tilnærming enn oss. Men tirsdag kommer også svenskene etter og anbefaler stenging av  videregående skoler og læresteder for høyere utdanning.

Mange som føler seg syke med symptomer er også fortvilet og engstelige over at de ikke får tilbud om testing. Når de føler seg uvel og ringer lege, får de beskjed om å holde seg hjemme. Det er nemlig kun helsepersonell som blir testet.

Også dette virker rasjonelt. Smitten beveger seg nå rundt i det norske samfunnet. Antall smittede er mange ganger høyere enn de offisielle tallene vi ser i mediene. I stedet for å bruke ressurser på å teste bredt, prioriterer man de som står i første linje i helsevesenet vårt. Ved legekontorene, sykehjemmene og naturligvis ved sykehusene.

Dersom disse skulle smitte syke mennesker i risikogruppene, vil det kunne få alvorlige konsekvenser. Igjen - dette har vi sett i Italia.

Alt i alt virker tiltakene å ha en god oppslutning. Likevel er det begrenset hvor lenge så harde tiltak vil kunne gjennomføres i et samfunn. Helt opplagt av sosiale årsaker, i tillegg til at det som gjøres må veies opp mot konsekvensene for landets næringsliv og økonomi.

Det er en tid for alt. Og det kommer en tid for å stille alle tenkelige kritiske spørsmål. Men kanskje er ikke den tiden akkurat nå.  Antall sykehusinnleggelser og relativt få dødsfall indikerer også at strategien Norge har valgt, kan virke dempende på pandemien.

Forsvarsmannen Jacob Børresen skriver det klokt på sin Facebook: Alt vil bli analysert når den tid kommer. Dette er ikke tiden for å opptre som privatpraktiserende epidemiologer.

Mange har understreket at Norge er et tillitssamfunn. Og nå får vi se hva det betyr i praksis. Det naturlige instinktet vårt er å stole på de vurderingene lederne i landet vårt gjør i denne kritiske tiden. Akkurat nå har vi strengt tatt ikke noe valg.

I en krevende tid fremstår som betryggende at Norge ikke går sin egen vei, men velger den samme veien som langt de fleste europeiske nasjoner.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse