FLYKTNINGEKRISEN: En gruppe flyktninger ankommer den greske øya Lesvos i fjor sommer. Foto: NTB Scanpix

Strengest i Europa

Kjernen i Frps moral har jo Sylvi Listhaug fortalt oss: Man er bare bekymret for egne barn, ikke for andres.

Sylvi Listhaug har jo allerede fortalt oss at hun er bekymret for egne barn, men ikke for andres, kjernen i FrP’s moral.

Etter sterk kritikk fra egne faginstanser, samarbeidspartiene i Stortinget, opposisjonen, NOAS, Juristforbundet, FN’s høykommissær for flykninger, i alt 90 høringsinstanser lovte regjeringen å gå gjennom innstramningsforslagene til asyllovgivningen en gang til og komme med et revidert forslag til Stortinget ut på våren. Nå er det vår på Østlandet og regjeringen har revidert forslagene.  Sylvi Listhaug har ledet revisjonen, og det bærer den preg av. Det er praktisk talt ingen endringer. Det forslaget som skapte flest protester var å gi enslige, mindreårige asylsøkere midlertidig opphold inntil de ble 18 år slik at de kan sendes tilbake til hjemlandet dersom de ikke har behov for beskyttelse. Etter revisjonen kan nå midlertidigheten forlenges dersom søkeren vil være uten forsvarlig omsorg ved retur. Mon tro om dette var Høyres eneste gjennomslag, kanskje etter å ha kjent på at de vegrer seg for å sende egne attenåringer alene på interrail i Europa. Listhaug har jo allerede fortalt oss at hun er bekymret for egne barn, men ikke for andres, kjernen i FrP’s moral.

Begrunnelsen for å beholde forslaget slik som det var i romjula er krystallklar – å hindre at mennesker med beskyttelsesbehov søker asyl i Norge ved å gjøre tilværelsen for flyktninger lite attraktiv. Den søte begrunnelsen for å beholde midlertidigheten for de yngste asylsøkerne er at det vil få foreldre til å avholde seg fra å sende barn på en farefull reise gjennom Europa for så å sende penger tilbake til familien fra Norge. Dokumentasjonen mente Listhaug å finne i forskning fra Psykologisk Institutt i Oslo. Forskerne avviste dette bryskt i Aftenposten den 7 april der de vil ha seg frabedt at deres forskning blir brukt som sannhetsbevis for FrP’s asylpolitikk.

Bekymringen for asylbarna er rørende fra et parti som har bygd opp et bilde av seg selv som fremmedfiendtlige og innvandringsmotstandere. Sannheten er selvfølgelig at FrP ikke vil ha verken asylsøkere eller ikke-vestlige innvandrere til Norge.

I romjula var begrunnelsen for å gi midlertidig opphold en annen. Da var de redd for at barna skulle slå rot i Norge, bli ankerbarn som det ble sagt, slik at foreldrene kunne søke familiegjenforening. Den gangen brukte de en rapport fra UNICEF Norge som sannhetsbevis, og UNICEF måtte ut å avvise Listhaugs forståelse av rapportens konklusjoner. Nesten ingen foreldre søkte om familiegjenforening.  Kravene til familiegjenforening som foreslås nå er imidlertid så høye at det i praksis knapt er mulig å realisere. Dette er interessant tatt i betraktning Barnekonvensjonens artikkel 22, den som omhandler flykninger, som sier at partene skal bestrebe seg på å «beskytte og hjelpe et slikt barn og (…) oppspore et flykningsbarns foreldre eller andre familiemedlemmer (og) skaffe opplysninger for at barnet kan gjenforenes med sin familie». Staten skal altså aktivt bidra til å oppspore foreldrene, ikke jage de vekk. Regjeringa sier at de etter nøye vurderinger er kommet til at de er «innafor» forpliktelsene i barnekonvensjonen og EMK. «Innafor» betyr vel i denne sammenheng «på kanten». Sannheten er at de er «utafor», også i overført betydning.

Begrunnelsen for Barnekonvensjonens pålegg er hensynet til barns beste. Regjeringens oppfattelse av hva som er det beste for de asylbarna som er her er altså at det ikke kommer flere av dem hit og at de ikke skal blir gjenforent med sine foreldre. Dette er også i strid med Folkehelseinstituttets rapport nr 11 i 2009 «Avhengig og selvstendig» det det står at «ungdom som har kontakt med familie i Norge har mindre psykiske plager enn ungdom som ikke har det». Videre står det: «Forskning viser at enslige mindreårige i betydelig større grad enn andre unge flykninger har vært utsatt for ikke bare én, men mange alvorlige risikofaktorer. Vi finner en svært høy forekomst av depresjon og post traumatiske stressplager blant dem».

Disse unge menneskene skal avspises med en midlertidig oppholdstillatelse med trussel om å bli sendt hjem den dagen de er 18 år. Det de trenger er stabilitet og forutsigbarhet i livene sine. Barn som har vært utsatt for traumatiske hendelser trenger å få snakket med trygge voksne om det verste som har hendt dem. Noen av dem trenger behandling av traumespesialister. Hvis ikke vil traumene gjenoppstå i form av mareritt og «flash-backs» gjennom hele livet. De frarøves muligheten til å gjennomføre skolegang og utdannelse og derved kan de verken bidra i det norske samfunnet eller til gjenoppbyggingen av hjemlandet, som regjeringen så generøst argumenterer med.

Norge vil bli blant Europas strengeste når det gjelder familiegjenforening skryter Sylvi Listhaug. Hun har kastet seg med liv og lyst inn i konkurransen om hvem som er flinkest i Europa til å holde mennesker i nød utenfor landets grenser. Denne kampen fører hun med motstand fra alle høringsinstanser og misbruk av forskningsresultater til egen fordel. Jeg ser med tilfredshet at Venstre og Krf ikke kan godta forslaget om midlertidighet for de yngste. Vi får håpe at opposisjonen slår følge.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse