STRØMSJOKK: Det vi opplever nå er konsekvensen av at kraftselskapene fikk anledning til å selge kraften der de får mest for den. Og nå er markedet i EU veldig betalingsvillig. Det er fest på børsen, men kaldt i stua. Foto: Terje Pedersen, Scanpix

Strømprisen: fest på børsen, kaldt i stua

Den galopperende strømprisen kommer som et sjokk, og for mange utgjør den en trussel mot husholdningsøkonomien. Om denne utviklingen fortsetter er det enkelt å regne ut at den har politisk sprengkraft.

Vi er som bonden som må levere fra seg kornet, og tvinges til å kjøpe svindyre brød i retur.

Strømregningene har vært et sjokk for svært mange, og dessverre skal det bli enda verre. Til tross for at vi er en nasjon med store energiressurser, er vi blitt til klassiske råvareleverandører, hvor folket får lite og ingen ting igjen. Litt som bonden som må levere fra seg kornet, og tvinges til å kjøpe svindyre brød i retur.

På Facebook er engasjementet stort, innlegg der det manes til opprør mot både prisstigning og systemet som gjør dette mulig, deles ivrig. Vi må snart tilbake til 1960-tallet for å finne forholdsmessig like høy strømpris som nå. Men på 60-tallet var det knapt med kraft, og svakt linjenett. Det er ikke tilfellet i dag.

Vi ble forsikret at byggingen av strømkabler til Europa ikke skulle koste norske forbrukere stort mer enn ett, maks to, øre per kilowattime. Vi ble også forsikret om at strømprisen kom til å holde seg stabil lenge- i alle fall til 2020. Men det vi opplever nå er konsekvensen av at kraftselskapene fikk anledning til å selge kraften der de får mest for den. Og nå er markedet i EU veldig betalingsvillig. Det er fest på børsen, men kaldt i stua.

Fra bransjen selv forklares imidlertid prishoppet med alt fra miljø til vær og valuta. Det dreier seg om kullpris i Europa, CO2-avgift på strøm, og klimakvoter. Her nord i landet svir vi visstnok også på grunn av at det var så lite nedbør i fjor vinter. Beleilig nok er det ingen som nevner den i særklasse regntunge forsommeren og høsten, da det stedvis falt nesten dobbelt så mye nedbør som normalt.

Sannheten er nok at om hele landet skulle snø ned i vinter, så vil strømprisene være skyhøye likevel.

I tillegg kommer den norske kronen. Det er blitt svakere. Nå holder euroen et nivå på 10 kroner. Ettersom krafta er notert i euro på Nord-Pool gir det en valutasmell som norske strømkunder må betale. I praksis betyr dette enda en 10-øring i økt strømpris.

Det er vår kraft. Vi produserer den innenlands og forbruker den innenlands. Likevel får vi altså en valutasmell!

Strømregningen er delt i to, forbruk av kraft og nettleie. Det er verdt å merke seg at nettleie og avgifter utgjør mer enn 60 prosent av den totale regningen. Og at avgiftene til staten utgjør hele 41 prosent av nettleien. Det er med andre ord ikke bare børsspekulantene som trekker penger ut av lommeboka til folk. Staten skal sitt, som vanlig.

Strømregningen er ikke alene om å skape tunge skyer på den økonomiske himmelen. I horisonten høres også trusler om økt rente. Bompenger er i ferd med å bli «allemannseie», og evnen hos våre politikere til å være kreativ når det gjelder nye avgifter har tidvis vært mer enn drøy. Rett nok er maksimalsatsen for eiendomsskatt nå senket til 4 promille av den nye regjeringen, men det monner lite så lenge kommunene er veldig oppfinnsomme når det gjelder å finne omveier, ved for eksempel å øke takseringsgrunnlaget.

Alt dette utgjør trusler mot økonomien til svært mange norske husholdninger. De færreste, nyetablerte spesielt, har finansielle buffere til å takle store, uforutsette kostnader.

Uforutsigbarheten for husholdningene kan ha mange effekter. Blant annet er det vel ikke så sikkert at statsministerens oppfordring om å få flere barn, blir fulgt. Det vil bli flere fattige, også blant folk som er i arbeid.

Statnett oppga i konsesjonssøknaden for å få bygge kabler til utlandet blant annet at de skulle «bidra til å øke verdiskaping i Norge, samtidig som de er samfunnsøkonomisk lønnsomme». Det er det motsatte som skjer nå. For norsk industri klager også over høy strømpris. Den fører til dyrere produkter og dermed svekket konkurransekraft ute i markedene.

Også innenlandsk handel berøres. Når politikerne vedtar stadig nye avgifter og det kommer i en kombinasjon med doblet strømpris, betyr det inndratt kjøpekraft for milliarder for Ola og Kari. Det får konsekvenser. Det kan true arbeidsplasser i varehandelen.

Politikerne overlot reguleringen av el-produksjonen til markedet. Politikerne er også ansvarlige for skatte og avgiftsnivået, som altså utgjør en stor del av strømregningen. Om denne utviklingen fortsetter er det enkelt å regne ut at den har politisk sprengkraft. Begeret kan bli fullt også for sindige nordmenn. Det er ikke bare på kontinentet man har gule vester.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse