Den norsk-russiske grense ved Storskog i Sør-Varanger.

Stygt fra PST

Antydninger om at folk i Finnmark er mer lojale overfor Russland enn Norge, er et stygt overtramp fra PST.

Det er all mulig grunn til å advare mot denne type stigmatisering av mennesker i Finnmark. Her har historien mange advarsler.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) er bekymret over at innbyggerne i Finnmark er mer lojale overfor Russland enn Norge. Dette hevder journalisten Kjetil Stormark, som er kjent for å ha gode kilder hos de hemmelige tjenestene. PST har fått muligheten til å ta avstand fra påstandene. Det vil de ikke.  I stedet bidrar PST til ytterligere mistenkeliggjøring av folk i Finnmark: «Opplysningene til Stormark  om hvorvidt innbyggere i Finnmark er mer lojale overfor Russland enn Norge ønsker ikke PST  å kommentere», skriver seniorrådgiver Martin Berntsen i PST i en e-post til NRK

Det er all mulig grunn til å advare mot denne type stigmatisering av mennesker i Finnmark.  Her har historien mange advarsler, også til tjenestemenn i de hemmelige tjenestene med korttidshukommelse.  I norsk sammenheng har finnmarkingene helt unike erfaringer når det kommer til brutal krig og ødeleggelse, nettopp på grunn av den geografiske nærheten til stormakten Russland.  Man kan gjerne si at finnmarkingene har de aller beste forutsetninger for å forstå hvor viktig det er for Norge å finne balansen mellom naboskap og stormaktspolitikk.

I 1992 dro Kong Harald til Kiberg der han, på vegne av det norske folk,  ba om unnskyldning for den forfølgelse og overvåking finnmarkingene ble utsatte for i tiårene etter annen verdenskrig. Også da var udokumenterte påstander om landssvik og russervennlige holdninger en tung belastning. Derfor er dette et unødvendig og historieløst overtramp fra PST, som nok en gang trekker finnmarkingenes lojalitet og nasjonalfølelse i tvil, i en tid der mange er opptatte av å forsterke et trusselbilde av Russland.  Særlig ille blir dette etter at finnmarkingene tok et nasjonalt ansvar da strømmen av asyl-søkere over Storskog var på det mest intense.

Mens maktmennesker i Oslo ropte om å stenge grensa, var det nok en gang finnmarkingene, med nærhet til begivenhetene, som holdt hodet kaldt. Bedre enn noen overskuet de hvor alvorlig konsekvensene ville bli, dersom man gikk til det skritt å stenge en grense med en kvart million passeringer i året. Det er nå mange, både gamle og unge kald-krigere, som ser for seg en ny storhetstid med sine enkle fiendebilder i sort og hvitt. Det blir lett slik når hovedstaden vår ligger over 2000 kilometer fra den norsk-russiske grense.

Avstand skaper dessverre mangel på innsikt og redusert evne til å se sammenhenger. Og da får konspirasjonsteoretikerne enda lettere spill bak skrivebordene. Få av dem har trolig noen forståelse for de sivile, mellomfolkelige relasjonene på tvers av grensene i nord, som har lange historiske tradisjoner. Derfor er også de mentale kartene i Finnmark annerledes enn i Oslo. Dette må PST forstå og ha respekt for, uten å reprodusere de verste gufsene fra den kalde krigen. Når det likevel skjer, svekkes tilliten til PST i nord. Her må PST-sjef Benedicte Bjørnland på banen og rydde opp.

Nordlys sine lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og faste kommentatorer. Gruppen ledes av politisk redaktør.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse