Legitimiteten til Nord universitet er ferskvare, og det er grunn å ha uro rundt oppslutningen rund universitetet, ikke bare blant det politiske Nordland, skriver Vestvågøy-ordfører Remi Solberg og Hadsel-ordfører Siv Dagny Asvik. Foto: Privat

Til styret i Nord: Vi vil at universitetet skal lykkes!

Nord universitet er inne i ei skjebnetid. Vi ønsker ei positiv fremtid for Nord universitet, men da er det helt avgjørende med bedre dialog og analyser om fremtida, før styret i universitetet bestemmer fremtidig struktur.

Hvis ikke Nord har ambassadører i Nordland utenom Salten, hvem skal da universitetet samarbeide med for å lykkes og for å få nødvendig nasjonal gjennomslagskraft?

Rektor foreslår å flytte fagmiljøet på sykepleierstudiet ved studiested Vesterålen og Lofoten (LoVe), uten en grundig analyse av hva dette vil ha å si for oppfølging og gjennomstrømming av studenter. Bare denne terminen bidrar LoVe med 100 praksisplasser til sykepleierstudenter som studerer i Bodø, noe som innebærer 300 obligatoriske oppfølgingsmøter med studenter fra Bodø denne våren. I tillegg kommer oppfølging av de studentene som tar utdanning i LoVe. Hvordan har styret tenkt å løse dette når fagmiljøet som skal følge opp studentene er flyttet ut av regionen? Med et studium som har 50% praksis, hvorfor skal praksisoppfølgingen svekkes?

Gjennomføringsgraden på nett- og samlingsbasert utdanning har vært veldig god på studiested LoVe, sammenlignet med andre nett – og samlingsbaserte sykepleierstudier. Hvorfor legger ikke rektor vekt på dette i sin innstilling? Hvorfor inviteres ikke vi i kommunene til en felles innsats for å øke gjennomføringen av studenter og kvalifisere enda flere til å ta utdanning hos Nord universitet?

Rektor foreslår at det på Stokmarknes skal tilbys samlingsbaserte og nettbaserte utdanninger «når søkergrunnlaget tilsier det». Studiested LoVe har et høyere antall kvalifiserte førsteprioriterte søkere til sykepleie enn alle de andre studiestedene ved Nord universitet. Med hele 5.1 søkere per studieplass, burde det være grunnlag for et fast årlig, forutsigbart opptak med tett og tilstedeværende faglig oppfølging. Hvilket søkergrunnlag sikter rektor og styre til, om ikke de reelle kvalifiserte søkerne?

Rektor påstår i sin utredning at fasilitetene ved studiestedet vurderes som middels. Uten en utdypende forklaring. Når vi spør stedlig ledelse om det finnes noen mangler ved lokalene som Nord leier, får vi at de er tilfreds med en «meget god leieavtale», det finnes ikke udekte behov, tvert imot har Nord opsjon på lokaler til ny praksissal. Hybler tilbys endog i samme etasje som undervisningen, i tillegg er bibliotektjenester og kulturtilbud i samme bygg, og butikker og sosiale samlingssted innen få hundre meter. Hvorfor legges ikke dette vekt på av styret?

Rektor påstår at det er vanskelig å rekruttere fagfolk. Ved studiested LoVe har det ikke vært rekrutteringsproblemer til noen av stillingene og det har ikke vært lyst ut stillinger siden 2015. Hvorfor skrives ikke dette i rektors utredning? Styret er opptatt av en kostnadseffektiv struktur. Studiested LoVe er et av de mest kostnadseffektive studiestedene Nord har, som nevnt i styremøtet 12.juni 2018 av styrets egne medlemmer. Hvorfor tillegges ikke dette større vekt når man skal beskrive fremtidig tilbud ved studiestedet?

Kompetansekartlegging viser at bare i Vesterålen blir et samlet behov for rekruttering innen helse og omsorg i kommunale tjenester på ca.2200 årsverk ved framskriving til 2027. I tillegg kommer tilsvarende behov i Lofoten og øvrig del av nordre Nordland. Hvorfor vektlegger ikke rektor og styret dette?

Vi er bekymret for konsekvensene det vil få dersom styret trumfer gjennom reduksjon av det faglige tilbudet på studiested Vesterålen og Lofoten, og enda mer bekymret blir vi om man ruster opp i Trøndelag, mens alle foreslåtte kutt i Nordland gjennomføres. Legitimiteten til Nord universitet er ferskvare, og det er grunn å ha uro rundt oppslutningen rund universitetet, ikke bare blant det politiske Nordland.   

De åpenbare spørsmålene styret bør stille seg er; hvis ikke universitetet oppfyller nordre del av Nordlands behov. Hvem kan gjøre det da? Hvis ikke det studiestedet i Nord som har mest kvalifiserte søkere per plass skal ha et fagmiljø; kan andre ønske å tilby et like godt eller bedre fagmiljø? Hvis ikke kommunene vil tilby Nord praksisplasser som følge av manglende tilbud, hvor skal da sykepleierstudentene som tar utdanning i Bodø ha praksis? Hvis ikke Nord har ambassadører i Nordland utenom Salten, hvem skal da universitetet samarbeide med for å lykkes og for å få nødvendig nasjonal gjennomslagskraft? Dersom styret ikke er trygg på at alle svarene er til det beste for Nord universitet, bør styret stoppe opp og sørge for å få et bedre beslutningsgrunnlag. 

Vi gjentar til slutt at vi har et genuint ønske om at Nord universitet skal lykkes. Vi ønsker et godt samarbeid om å gi innbyggerne våre et godt nok utdanningstilbud og regionen den kompetansen som trengs i fremtida. Men et samarbeid har liten verdi dersom man står med åpne armer og ikke vet om universitetet finner det for godt å ta imot invitasjonen.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse