Annonse
Hendelsen ved UNN illustrerer hvordan styringsideologien undergraver fagprofesjonen og skaper fryktkultur blant ansatte. Flere av reformene i helse- og omsorgssektoren, som helseforetaksreformen, samhandlingsreformen og omorganiseringer i kommunene, bidrar til en slik uheldig utvikling, skriver Torgeir Bruun Wyller. Foto: UNN

Styringsideologi undergraver faglig kvalitet

Kral-saken handler ikke bare om et enkeltstående tilfelle av feilbehandling og manglende rapportering, men representerer et av de til nå mest tragiske eksemplene på hvilken ukultur konsernorganiseringen av sykehus fører med seg.

En konserninspirert organisering fører lett til at lederne blir mer opptatt av å ta vare på omdømmet enn på å lære av feil.

De siste månedene har Nordlys publisert flere oppslag om Helsetilsynets rapport etter hendelsen ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) i 2013, hvor de konkluderer med at sykehuset har begått alvorlige lovbrudd.

Hendelsen fra 2013 innebar at en pasient ble rapportert død ved ankomst sykehuset, men i virkeligheten døde en time etterpå. Helsetilsynets rapport viser til alvorlige feil, både i den medisinske behandlingen i akuttmottaket, og i ledelsens håndtering av hendelsen. Det fortelles også om ansatte som ikke har våget å varsle om hendelsen i frykt for represalier.

I Helsetilsynets rapport, gjengitt i Nordlys 22. april i år, kommer det også frem at en av legene som deltok i traumemottaket gikk til sin nærmeste overordnede rett etter dødsfallet og minnet om sykehusets plikt til å varsle om hendelsen både til politi og Helsetilsyn. Slikt varsel ble likevel aldri gitt.
Dette er én enkelt og alvorlig hendelse, men den illustrer de alvorlige konsekvensene av en konserninspirert organisering og en autoritær ledelse i norsk helsevesen. En slik måte å styre på, fører lett til at lederne blir mer opptatt av å ta vare på omdømmet enn på å lære av feil. Styringsideologien fortrenger de humanistiske idealene og undergraver det tradisjonelle verdigrunnlaget for helseprofesjonene. Det å dekke over egne feil blir viktigere enn faglig kvalitet.

Vi i Helsetjenesteaksjonen etterlyser en bred offentlig debatt om styringsideologien i offentlig sektor. Helseprofesjonene forvalter et verdigrunnlag som kommer hele samfunnet til gode, men det forutsetter at profesjonens egenart og selvstendighet blir respektert.

Hendelsen ved UNN illustrerer hvordan styringsideologien undergraver fagprofesjonen og skaper fryktkultur blant ansatte. Flere av reformene i helse- og omsorgssektoren, som helseforetaksreformen, samhandlingsreformen og omorganiseringer i kommunene, bidrar til en slik uheldig utvikling. Ikke alt ved reformene er negativt, men kursen må likevel endres radikalt om vi skal bevare kvaliteten på og oppslutningen om vårt felles offentlige helsevesen. Et helsevesen som i større grad preges av økonomiske incentiver, konkurranseorientering og kontroll, er ikke i tråd med verdigrunnlaget vi forvalter.

I verste fall vil den styringsideologien UNN-saken illustrerer føre til kompetanseflukt og dårligere helse- og omsorgstjenester. Sentralisering av ledelse gjør ofte at ledelsen blir autoritær, skaper avstand til fagfolkene, og øker faren for at det utvikler seg mistillit og fryktkultur. Helsetjenestene må bygge på humanistiske verdier som tillit, likeverd og gjensidig respekt. Dette verdigrunnlaget er i samsvar med helseprofesjonens tradisjonelle etikk, og en forutsetning for faglig kvalitet.
 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse