SUG OVER BRUA: Du kan ikke se suget over Gisundbrua med det blotte øye, men for folk på Senja (t.v.) oppleves det både reelt og ubehagelig at Finnsnes (t.h.) trekker til seg så mye ressurser. Foto: Ole Åsheim

Suget fra Finnsnes

Det er ikke langt fra Finnsnes til Silsand. Tre kilometer. Men tilhørighetsmessig er det to forskjellige verdener, fylt av gammel rivalisering. Finnsnes er Finnsnes. Silsand er Senja.

Hvem husker ikke «svenskesuget» før EU-avstemmingen i 1994 og   begrepet «tromsøsuget» som redaktøren i Folkebladet på Finnsnes lanserte for noen år siden? Vel, da er det kanskje på tide å skrive om «finnsnessuget» også.

Finnsnes er som kjent sentrum i Lenvik kommune, som ellers består av steder som Silsand, Gibostad, Husøy, Fjordgård, Botnhamn, Rossfjord og Kårvikhamn. En betydelig del av befolkninga i kommunen, om lag 60 prosent, bor andre steder enn på Finnsnes og omegn. De opplever at dette ikke reflekteres i kommunens prioriteringer, men at rådhuset på Finnsnes nettopp er til kun for Finnsnes.

Holdningen blant folk ute i distriktene er at Finnsnes suger til seg alt, mens bygdene ikke får noen ting. At de store verdiene i fiskeri, havbruk og industri skapes ute i bygdene, og så brukes de innenfor en radius av et par kilometer fra rådhuset. 

Antipatien mot Finnsnes er hos enkelte distriktsboere så sterk at de vrir seg i avsky og akutt kvalme bare de hører navnet. Og nevner du satsinger som Kunnskapsparken eller Barnebyen risikerer du alt fra hånlatter til utilslørt hat.   

«Finnsnessuget» er også en nøkkel til å forstå det merkelige som skjer i kommunepolitikken i Lenvik. For eksempel opprettelsen av Lenviklista og måten dette «partiet» til stadighet er i konflikt med kommuneledelsen på. Lenviklista er i bunn og grunn ei liste for Silsand, og ble startet som en reaksjon på at ungdomsskolen der skulle legges ned og ny skole bygges på Finnsnes.

Dette var dråpen som fikk begeret til å flyte over etter en langvarig misnøye med at det aldri ble investert stort på denne siden av brua.

Det er ikke langt fra Finnsnes til Silsand. Tre kilometer. Men tilhørighetsmessig er det to forskjellige verdener, fylt av gammel rivalisering. Finnsnes er Finnsnes. Silsand er Senja. Høyre ble valgvinner i Lenvik ja, men ikke på Silsand.

Der var det Lenviklista som ble største parti. Dette er også en medvirkende årsak til splittelsen i Ap i Lenvik, med tidligere ordfører Martin Ness som en utstøtt hane etter sitt rause samkvem med eliten på Finnsnes.

Nå skal det legges til at det også er andre ting som gjør lokalpolitikken i Lenvik uoversiktlig.  Jevne valg med usikre flertall har vært regelen i en årrekke, og ofte har utbrytere og såkalt «løse kanoner på dekk» havnet på vippen i viktige saker. Spesielt har politikerne fra bygdene vært lite glade i partipisken, og gått sine egne veier.

Politikerne i Lenvik må også generelt kunne sies å være eksperter på å lage omkamper i alle saker de misliker utfallet av, noe som for eksempel har fått den nevnte ungdomsskolesaken til å versere i år etter år etter år.

«Finnsnessuget» er sentralisering på samme måte som «tromsøsuget». Selv om stedet er mindre, er suget like sterkt. For utenforstående virker det dumt at naboer sitter på hver sin side av ei bru og krangler. Men slike eksempler finnes over hele verden. Det er alltid noe som suger.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse