DUGENDE HELTER: Skoleelevene Dilsher (t.v.), Andreas og Andre langer innpå med lammefrikasse i matriminuttet på Gryllefjord skole på Senja. Maten er gratis og laget fra bunnen. Tiltaket er så oppsiktsvekkende i matpakke-Norge at Nordlys dro på besøk. Foto: Torgeir Bråthen.

... men mat skarr'em ha …

Nok en gang bruker Høyre sin velkjente enten-eller-argumentasjon i skolematdebatten. Kanskje det er på tide å tenke både og. 

Elevene på Gryllefjord skole på Senja er kanskje landets heldigste skolebarn. De får varm lunsj på skolen. Det er ildsjel og næringssjef  i Torsken kommune Jørn Aarsland som har tatt initiativ til tiltaket. Da han så at mange elever hadde sjokoladepålegg, salte peanøtter, pølsebrød og kjeks i matboksen, tok han affære. Nå bruker han daglig  to og en halv time på å være frivillig hjelpekokk, slik at skolebarna får sunn, varm - og gratis mat i skoletida. 

Hvorfor han gjør det? I følge Aarsland selv, som opprinnelig kommer fra Oslo, har han en del fritid til overs i sin nye hjembygd. Dessuten mener han det er viktig at elevene får riktig påfyll for å holde konsentrasjonen gjennom en lang skoledag. Han vil gjøre en innsats for å motvirke fedme og dårlig kostholdsvaner. Tiltaket har fått en sosial funksjon - og god støtte fra lokalt næringsliv. 

Samtidig sitter de fleste andre skolebarn med matpakke på pulten. Noen med speltbrød med stjernemønstret instagrampålegg og frukt og bær. Andre med kneippbrød med leverpostei krydret med morgenstress.

Noen igjen kommer på skolen med tom mage. Og uten matpakke. 

Rapporten Helsetilstanden i Norge 2018  avdekket at de sosiale forskjellene øker. Undersøkelser viser at ni av ti skolebarn har med seg matpakke. Det kan bety at hver tiende elev går gjennom hele skoledagen uten å få i seg mat. 

Elever i våre naboland har lovfestet rett til gratis skolemat. Her til lands har det blitt med valgkampprat og brutte løfter. Allerede i 2005 lovde SV gratis skolemat fra barneskole til endt videregående skole. Men da prisen ble regnet ut, måtte man lande på et kompromiss. Dermed ble det frukt og grønt i skolen. Noe av det første regjeringen Solberg gjorde  i 2013, var å fjerne ordningen igjen, på tross av at det ble dokumentert at frukt- og grøntordningen førte til at elevene spiste mindre usunn snacks og at den utjevnet sosial ulikhet. Nå skulle det bli opp til skolene å tilrettelegge for en abonnementordning. 

Regjeringen ville heller prioritere å bruke pengene på andre skoletiltak. Hva ungene spiste fikk være foreldrenes ansvar. 

Nå ser det ut til at skolemat igjen blir et politisk tema. Da Ap for kort tid siden la fram sitt alternative statsbudsjett, var det satt av 256 millioner til et enkelt skolemåltid. Partileder Jonas Gahr Støre mener det er fellesskapets ansvar. Gunnar Wilhelmsen, partiets ordførerkandidat i Tromsø vil gi alle elever i Tromsø et gratis skolemåltid. Ap-ønsket fikk raskt svar fra skolepolitisk talsperson, harstadværingen Kent Gudmundsen (H), som er skeptisk. Han ser for seg det blir nok en oppgave som lærerne må løse på bekostning av å lære framtida vår å lese, skrive og regne. Eller som helseminister Bent Høie har uttalt for å understreke Høyres prioritering i skolen:« Foreldre kan sende med barna sine epler og bananer i skolesekken, men de kan ikke putte faglig dyktige lærere i skolesekken.» 

Nok en gang bruker Høyre sin velkjente enten-eller-argumentasjon i skolematdebatten. Tenk om noen sa både og. Jeg har ingen dokumentasjon bak min påstand, men våger tro at noe av den uroen lærerne bruker tid på i klasserommet, skyldes at mange elever enten ikke har spist - eller har spist raske karbohydrater som sender elevenes blodsukker i berg-og-dalbane-loop. 

Ikke har elevene særlig tid til å spise matpakken sin heller. Helsedirektoratet anbefaler minimum 20 minutters matpause for alle elever. En rapport omtalt av Utdanning.no i 2017, avdekket at bare halvparten av skolene la til rette for 20 minutters matpause med en voksen til stede.

Vi foreldre får bøte på med bananer og epler, vi. Og håpe det sikrer god matkultur for framtida. 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse