Fiskebåtreder Rolf-Bjørnar Tøllefsen om SVs Torgeir Knag Fylkesnes (bildet): "Når han ser en fiskebåtreder, stor eller liten, ser han ikke at de etablerer og driver næringsvirksomhet som skaper arbeidsplasser som er helt nødvendige for vekst og velstand langs kysten. Han ser «kapitalister» som er uten tanke og omsorg på det sted og det distrikt der de opererer." Foto: Nordlys arkiv

SV og Fylkesnes' troverdighet

Hadde SV fått regjert og iverksatt sin politikk, ville de rasert kysten på kort tid, skriver Rolf-Bjørnar Tøllefsen.

SVs drømmepolitikk er altså at alle som har jobbet hardt for å skape trygge arbeidsplasser langs kysten, ikke skal ha igjen for arbeidet som er lagt ned gjennom et langt liv.

I mitt forrige innlegg avkledde jeg SVs fiskeripolitikk og kunne vise til at veksten vi har opplevd de siste årene trolig ville fått bråbrems om Fylkesnes fikk styre skuta. Skrivbordsteoriene til SV ville ikke tålt møtet med den virkelige verden. Det er kanskje derfor Fylkesnes også unnlater å svare på hvordan en overføring av «pliktkvotene» fra trålerflåten skal gi netto 3248 flere arbeidsplasser på sjø og land. 

Med min erfaring som reder og sjarkfisker ba jeg han også å svare på hvordan man skulle klare å erstatte trålernes drift i områder og til årstider der det vil være utelukket å operere med en sjark eller et mindre kystfartøy. Heller ikke her svarer han.

Når Fylkesnes ikke svarer er det ganske arrogant – spesielt når han påstår at hans politikk ville gi et konkret antall nye arbeidsplasser. Det skulle være ganske så enkelt å vise oss alle sammen dette regnestykket.  

I fullt alvor spør han i stedet om jeg selger meg ut eller er villig å gi fra meg kvotene den dagen jeg går ut av yrket. Det er ganske oppsiktsvekkende logikk fra en stortingsrepresentant å totalt overse at jeg driver en virksomhet med gjeld og forpliktelser som skal dekkes inn dersom man velger å avslutte. I hans verden betyr det lite at jeg har brukt et helt liv på å bygge opp et kystrederi og at jeg som eier også må kunne kan velge å realisere disse verdiene. Det blir som å kjøpe et hus, ta opp stor gjeld og pusse det opp og bygge ut - for så gi det bort vederlagsfritt og sitte igjen med gjelden. Selv i en sosialistisk verden til Fylkesnes burde denne logikken briste totalt.

SVs drømmepolitikk er altså at alle som har jobbet hardt for å skape trygge arbeidsplasser langs kysten, ikke skal ha igjen for arbeidet som er lagt ned gjennom et langt liv. Man skal bare gi fra seg verdiene, sitte igjen med gjelden og ha ingen form for fortjeneste. Alle med hjerte for kysten, trygge arbeidsplasser og en tro på videre vekst bør bare riste på hodet og ignorere Fylkesnes.

Når han ser en fiskebåtreder, stor eller liten, ser han ikke at de etablerer og driver næringsvirksomhet som skaper arbeidsplasser som er helt nødvendige for vekst og velstand langs kysten. Han ser «kapitalister» som er uten tanke og omsorg på det sted og det distrikt der de opererer. Han betrakter heller ikke «fiskeri» som «næringsvirksomhet», derfor ser han det naturlig at man «overlater» virksomheten til nestemann, en løsning han neppe ser for seg hvis jeg drev et bilverksted eller en handelsbedrift. 

Aller helst hadde nok Fylkesnes sett at fiskerne bokstavelig talt «rodde fiske» i «allmenningen» uten behov for verken bedriftseiere eller kapital. Fylkesnes argumenterer videre med at ungdommen ikke kommer seg inn i fiskeriyrket på grunn av struktureringspolitikken. Her gjør Fylkesnes først den feilen at han ikke skiller mellom det å være yrkesfisker og det å være reder. Det koster ingen ting å bli fisker, har man den nødvendige erfaringen eller kompetansen, kan man gå rett inn i yrket, på store så vel som små båter. Så er det heller ikke gitt for alle å gå om bord i en sjark.

Sist denne uken i bladet Fiskaren, beskriver sjarkreder Geir Stuve Rommetveit livet om bord som lite romantisk, men derimot «eit singelliv uten sidestykke». Det er faktisk mange som vil være på ordninger på større båter, som gir forutsigbarhet i både inntekt og fritid. 

Dersom man skal eie og drive sin egen næringsvirksomhet med båt og kvoter kan inngangsbilletten bli 3 millioner. Ja, det er dyrt. Slik det med datidens prisnivå også var dyrt for både 10, 20 og 30 år siden. De fleste av de redere jeg kjenner lånte penger hos familien, satte både hus og andre eiendeler i pant for å klare å etablere sin egen næringsvirksomhet. Og det har tatt masse år for alle rederne, med hardt arbeid og bygge seg opp til der dem er i dag for å ha god inntekt til dem selv og mannskap. Men dette skal vi med SV sin politikk bare gi fra oss uten noen form for kompensasjon den dagen man takker av, enten det skulle skyldes alderdom eller sykdom.

Fylkesnes prøver å sammenligne dette med situasjon for ungdom som skal inn i bolig markedet. Da spør jeg deg Fylkesnes, du som eier bolig midt på Tromsøya, og som er mange, mange ganger mer verdt enn boligen som vi som bør distriktet har; Vil du gi fra deg boligen din til trengende ungdommer når du en gang ikke mere kan bruke den og sitte igjen med gjelden, eller vil du selge på det åpne markedet? 

I en undersøkelse blant fiskere, industriarbeidere og oppdrettere publisert i Fiskeribladet denne uken får SV en oppslutning på 1%! Dette viser at de som kan mye om dette feltet ikke har noen som helst form for tiltro til den fiskeripolitikken som SV og Fylkesnes ønsker å føre.

En viktig grunn til denne skepsisen er at politikken er utformet uten forståelse for at fiskeri, selv på mindre fartøy, er en næringsvirksomhet som krever dyktige bedriftseiere og masse arbeid for at den skal bli lønnsom og skape gode og trygge arbeidsplasser i distriktet. Denne lave oppslutningen bør alle andre som også er opptatt av rammevilkårene til fiskerne tenke over når de skal gi sin stemme ved årets stortingsvalg. Selv velger jeg Høyre.

Hadde SV fått regjert og iverksatt sin politikk, ville de rasert kysten på kort tid.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse