Annonse

SV i lomma på Sametinget?

Mikkel Berg-Nordlie, SVs samepolitiske nettverk, og stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes kommenterer 22. januar (Hva mener SV om Sametinget og reindrifta) mitt innlegg på Nordnorsk debatt fra 9. januar (Presidentens krokodilletårer). Jeg skal nøye meg med å kommentere to forhold.

Sametinget og reindriftsloven

Fylkesnes og Berg-Nordlie gjenforteller i innlegget den sminka historia om at Sametinget er uten ansvar for at det ikke kom inn et botnfradrag på 200 da den nye reindriftsloven ble vedtatt. Det er ei historie som ikke er i samsvar med virkeligheten.

I Sametingets posisjonsnotat til Landbruksdepartementet av 10. februar 2006 – underskrevet av sametingspresident Aili Keskitalo – kan vi lese følgende om Sametingets syn på forslaget fra reindriftslovutvalget om å lovfeste et botnfradrag på 200 rein ved behov for reintallsreduksjon:

«Når det gjelder den konkrete tallfestingen av reduksjonsmodellen, er dette uheldig og åpner ikke for det det nødvendige skjønnsmessige handlingsrom. Sametinget kan ikke se at forarbeidene redegjør for hva som ligger til grunn for grensen på 200 rein og ser det som nødvendig at denne tas ut av lovteksten og erstattes med en mer fleksibel ordlyd som muliggjør konkrete helhetsvurderinger som åpner for forskjeller mellom reinflokkers sammensetning, geografiske forhold og andre forhold som det er naturlig å tillegge betydning.»

Posisjonsnotatet var en sentral del av de konsultasjoner som ble gjennomført mellom departementet og Sametinget før regjeringa fremma lovproposisjonen om ny reindriftslov. Det var under disse konsultasjonene at «toget gikk» for Sametinget. Og det er ingen tvil om at det syn som Sametinget her ga uttrykk for, var avgjørende for at regjeringa ikke fulgte forslaget fra reindriftslov-utvalget om å lovfeste et botnfradrag på 200.

Dette er fleire ganger blitt påpekt av tidligere NRL-leder John Henrik Eira. Eller som tidligere sametingsråd Ellinor Marita Jåma uttalte til NRK Sápmi den 21 februar 2013:

«Vi må legge oss flat for at det forslaget Sametinget gikk imot den gangen, kanskje har skapt utfordringer for oss i dag.»

Reinlav og overbeite i Finnmark

Ifølge Berg-Nordlie og Fylkesnes er det «omstridt» hvordan det står til med beitene i Finnmark. Deres sannhetsvitne er en professor – Tor A. Benjaminsen – og det vises til et innlegg fra ham i Dagsavisen.

Benjaminsen har ikke bare skrevet innlegg i Dagsavisen. Han har også skrevet i Klassekampen og Aftenposten. Budskapet har vært det samme:

Finnmarksvidda har ikke vært utsatt for overbeiting. Dette er bare noe staten har lurt oss til å tru for å få mulighet til å bygge ned reindrifta.

Benjaminsen har hevda at overvåkinga av reinbeitene på Finnmarksvidda fra 1998 til 2013 gir støtte for hans påstand. Lavmattene skal ha økt både i tykkelse og utbredelse.

Overvåkinga Benjaminsen har vist til, er utført av NINA og NORUT i Tromsø i form av feltundersøkelser og satellittdata. De siste rapportene fra overvåkinga er fra 2014.

I NINAs rapport (Overvåking av vinterbeiter i Indre Finnmark 2013) kan vi lese følgende i oppsummeringa på side 43-44 i rapporten:

«Resultatene våre viser at i takt med lavere reintall i perioden 1998-2005 (Reindriftsforvaltningen 2013, Tømmervik m.fl. 2012) så økte mengden av lav betydelig i hele beitesystemet. …….. Etter at beitetrykket økte, dvs. etter 2005 så stoppet også denne positive utviklingen opp, og i siste periode (2010-2013) påviser vi en reduksjon i lavmengden i hele beitsystemet unntatt distrikt 30 A hvor lavmengden i lesider og skog har vært stabil mens den har økt i de vindeksponerte områdene……. Da det er lite med gras og andre planter som kan erstatte reinlav, så burde beitetrykket reduseres vesentlig gitt at lavforrådet skal vokse seg til de nivåer vi observerte i 2005-2010 (Tømmervik m.fl. 2011). En reduksjon av reintall vil ikke bare ha positive effekter på beitene, men vil også øke produksjon og økonomien i reindriften.»

I rapporten fra NORUT (Finnmarksvidda – kartlegging og overvåking av reinbeiter – status 2013) konkluderes det på følgende måte på side 40:

«Reduksjonen i lavdekket på vidda er et kjent fenomen og har pågått over lang tid. For hele vinterområdet var lavdekket i 1987 på 1613,6 km2, eller 19 % av totalarealet. Dagens lavdekke er her registrert til 344,0 km2, noe som kun utgjør 4,0 % av totalarealet.»

Det er mildt sagt dårlig samsvar mellom NINA og NORUTs konklusjoner og Benjaminsens påstand. Men det er jo mulig at Benjaminsen anser seg meir kompetent til å tolke resultatene fra overvåkinga enn det forskerne som har utført overvåkinga er.

For det er ikke første gangen Benjaminsen kommer med påstanden om et statlig komplott mot reindrifta. Han hadde samme budskap i artikkelen «Nykolonialisme på norsk» (sammen med Hanne Svarstad og Inger Marie Gaup Eira) i Klassekampen 29. august 2018. I den artikkelen ble det retta et frontalangrep på forskerne som hadde støtta statens syn om overbeiting på Finnmarksvidda. Disse forskerne bidro angivelig til «vitenskapeliggjøring» av statens reindriftspolitikk.

At det har vært for mange rein i Finnmark i forhold til beitegrunnlaget, har det vært bred enighet om. Hos forskerne, reindriftsmyndighetene og også innenfor næringa sjøl. Overbeitinga har også hatt konsekvenser for slaktevekta på reinsdyra. I Landbruks-direktoratets siste ressursregnskap for reindrifta (2017/2018) kan vi lese dette på side 16:

«I Karasjok og Vest-Finnmark har et for høyt reintall over lang tid medført lave slaktevekter og en betydelig reduksjon av lavressursene på vinterbeitene. Dyr med redusert kondisjon, i kombinasjon med slitte vinterbeiter og rovdyrbestander, innebærer en økt sårbarhet for tap under ugunstige klimatiske forhold. Disse forholdene har til sammen påvirket den langsiktige produktiviteten i Karasjok og Vest-Finnmark negativt.»

I spørsmålet om klimaendringene er menneskeskapte har SV – med rette – gått ut imot klimafornekterne. Da er det egna til å forundre at sentrale SV-representanter – i iveren etter å tekkes Sametinget - framsnakker og gir legitimitet til den fremste fornekteren når det gjelder nedbeiting av Finnmarksvidda.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse