Annonse
Politikere på alle nivå, folk fra næringslivet, fra media og ulike utdanningsinstitusjoner, ja folk flest inviteres herved til å foreta ei virtuell reise med Nord-Norge-banen fram i tid. Før ombordstigning må alle legge fra seg de snevre bedriftsøkonomiske nytte/kost-brillene for å kunne se klart og ta inn over seg mulighetene som kommer i kjølvannet av jernbanesporene, skriver Hilde Sagland. Illustrasjon: UiT/Colourbox/Nordnorsk debatt

Svære løft og virtuelle reiser

Kommende stortingspolitikere og ordførere rundt om i landsdelen vil med stolthet kunne si at beslutningen om å forlenge Nord-Norge-banen har vært det viktigste vedtaket for Nord-Norge noensinne.

Det har ikke gått upåakta at UiT Norges arktiske universitet i år har feira 50-årsdagen for vedtaket om å opprette et universitet i Tromsø. Av hensyn til distriktsutbygging og den daværende katastrofale legesituasjonen i Nord-Norge ble realfags- og medisinfakultetet lagt til Tromsø – til tross for motstand både fra lokalt og nasjonalt hold. Men en entusiastisk Tromsø-ordfører, Kåre Nordgård, omtalte opprettinga av universitetet i 1968 som det viktigste vedtaket for Nord-Norge noensinne. Han hadde nok en anelse om at “noe” ville skje, og at det ville bli stort. Han fikk så definitivt rett.

Når en har lagt bak seg ganske mange tiår, er det forholdsvis lett å foreta virtuelle reiser att og fram i tid. Men som 20-årig hybelbeboer på Skattøra i 1965/66 var det umulig å forestille seg det som seinere skulle komme på dette krattbevokste utmarksområdet midt oppå øya.

Når jeg nå av og til oppsøker universitetsområdet, drøyt 50 år seinere, slår det meg at det nåtidige framstår som om det alltid har eksistert – dersom jeg ikke hadde visst noe annet.

Det er tvilsomt om dagens unge studenter kan se for seg utmarka når de frekventerer det samme området gjennom velregulerte parker, og på brolagte veier mellom en stadig voksende bygningsmasse – for å innta foredrags- og lesesaler, laboratorier og kantiner med største selvfølgelige letthet.

Jubileumsåret går mot slutten, og fagmiljøet på UiT har gjennom året jevnlig forsynt oss med interessante artikler og kronikker. I universitetets levetid har Tromsø dobla folketallet og vel så det. Men lyskasteren må rettes vekk fra sjølve byen for å kunne sette søkelys på hva UiT har betydd for heile landsdelen, for nasjonen Norge og i global sammenheng. UiT har kort og godt åpna landsdelen for omverdenen, og Nord-Norge blir sett med friske øyne. “Noe” har skjedd, og det har blitt stort.

Dette eksempelet åpner for framsynet også når det gjelder andre svære nasjonale løft. Politikere på alle nivå, folk fra næringslivet, fra media og ulike utdanningsinstitusjoner, ja folk flest inviteres herved til å foreta ei virtuell reise med Nord-Norgebanen fram i tid. Før ombordstigning må alle legge fra seg de snevre bedriftsøkonomiske nytte/kost-brillene for å kunne se klart og ta inn over seg mulighetene som kommer i kjølvannet av jernbanesporene.

Kommende stortingspolitikere og ordførere rundt om i landsdelen vil med stolthet kunne si at beslutningen om å forlenge Nord-Norge-banen har vært det viktigste vedtaket for Nord-Norge noensinne. Framtidige generasjoners reisende vil stå på perrongene, også i Nord-Norge, og ta det lille steget inn på det utslippsfrie toget – med største selvfølgelige letthet.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse