Kronikk-forfatterne peker på tiltak som kan bidra til at Norge ikke bare kan vise frem de dramatiske klimaendringene på Svalbard, men også vise hvordan vi kan stanse dem. Bildet viser Longyearbyen på Svalbard. Foto: Colourbox / Mariusz Prusaczyk

Svalbard - fra kullavhengighet til fornybar-forbilde

Vi utfordrer regjeringen og næringsminister Torbjørn Røe Isaksen til å dele vår visjon og adressere punktene nedenfor i den varslede Nærings- og innovasjonsstrategien for Svalbard.

Svalbard er et sterkt symbol på et klima i endring. Norske politikere tar ofte med seg internasjonale gjester hit for å illustrere dramatikken. Med god grunn: klimaendringene synes godt i den sårbare, arktiske naturen. Mars 2019 var den 100. måneden på rad med temperatur over normalt på Svalbard. Temperaturen på Svalbard har allerede økt 3-5 grader på 40-50 år, og kan øke med skremmende 10 grader dette århundret.

I lys av dette er det et betydelig paradoks at Svalbardsamfunnet helt og holdent er bygget på fossil energibruk. Det kan og må vi gjøre noe med. Norge 203040 er et næringslivsnettverk for klima, og vi har en visjon om et utslippsfritt Svalbard, og som et utstillingsvindu for overgangen til fornybarsamfunnet.

Første skritt er tatt ved at kulldriften er vedtatt nedlagt. Men fortsatt mangler en plan for hva som skal komme i stedet, og lokalbefolkningen ønsker nye løsninger. I mens leveres både strøm og varme fra kullkraft. På grunn av ubegrenset tilgang på overskuddsvarme er husene gjennomgående dårlig isolert. Bruk av diesel er fritatt for CO2-avgift og det er ingen moms, slik at incentivet til å velge elbil og elektrisk transport ikke er det samme som på fastlands-Norge. I praksis gjør dette at Svalbard, ulikt fastlands-Norge, står nærmest på stedet hvil i utviklingen mot lavutslippsamfunnet.

Men skuta kan snus. Vi utfordrer regjeringen og næringsminister Torbjørn Røe Isaksen til å dele vår visjon og adressere punktene nedenfor i den varslede Nærings- og innovasjonsstrategien for Svalbard.

1. Sett klimaambisjoner for et utslippsfritt Svalbard

Anerkjenn Svalbard som pilot, arktisk testarena og utstillingsvindu for utslippsfrie løsninger. Sett et mål om at Svalbard skal være utslippsfritt innen 2040 – med 40 % reduksjon av klimagassutslipp innen 2030 (som for resten av Europa). Høye ambisjoner skaper innovasjon, grønne arbeidsplasser, sikrer bosetting og tiltrekker den kompetansen vi trenger for å lykkes. Klarer vi å få til dette på Svalbard har vi klimaløsninger som kan eksporteres.

2. Start med de nære og kjente mulighetene

Svalbard skal nå investere i ny reservekraftløsning som kobles opp mot kullkraftverkets to turbiner. Den ene turbinen produserer strøm og den andre varme til fjernvarmenettet. Det er viktig at dette blir en utslippsfri løsning basert på batterilagring av strøm, termisk lagring av varme eller hydrogen som energibærer. Batterilagring kan jevne ut effektbelastningen på kullkraftverket og få ned drifts- og vedlikeholdskostnadene på den ene turbinen. Termisk lagring kan bidra til å jevne ut fjernvarmelasten og redusere kostnader på den andre turbinen. Bruk av denne reservekraftløsningen åpner også opp for godt samspill med fornybare energikilder og muliggjør utbygging av solenergi og vindkraft.  Hydrogen kan også gjøre det mulig å knytte Svalbard opp mot en fornybar energikjede på fastlands Norge.

Reguleringene og markedsmekanismene for energisystemet på Svalbard er i dag ikke tilrettelagt for flere energikilder eller priset med tanke på redusert energiforbruk (oppvarming betales per kvadratmeter bolig). Det må gjennomføres en helhetlig og langsiktig omlegging av reguleringene og prismekanismene, som tilrettelegger for et velfungerende energimarked der det er rom for sol, vind og energilagring. Legg også til rette for at dette kan samspille med eksisterende energisystem (kull) i en overgangsperiode.

3. Få ned energibruken i bygningsmassen

I tillegg må det gjennomføres energieffektivisering av eksisterende bygningsmasse samt tilrettelegging for nye plusshus og passivhus med tilpasset energiløsning som geotermisk varme, varmepumper og elektrisk oppvarming. Dette vil også gi betydelig fordeler for innbyggerne på Svalbard og bedre inneklima.

4. Innfasing av fornybare energikilder og alternative lagringsformer

Utbygging av sol- og vindenergi, både som del av lokale energiløsninger (sol på bygg) men også som større anlegg (vind og solparker) kan trinnvis avlaste kullkraftverket. Til tider kan trolig en av dagens to turbiner stenges ned for kortere eller lengre perioder. Sol og vind vil kunne gi store energioverskudd det halve året solen skinner døgnet rundt og utfordringen blir da lagring til vinteren.

Derfor bør det etableres et program for uttesting av alternative lagringsformer for sesongbasert fornybar energi. Svalbard gir rom for uttesting av blant annet batteri, hydrogen og termisk lagring. Her kan norske forskningsinstitusjoner og selskaper få kompetansefortrinn og være verdensledende på et felt som er i rivende utvikling. En stadig utvikling og utvidelse av lagringsløsninger kan samkjøres med en trinnvis utfasing av kullkraftverket.

5. Fullskala elektrifisering av Svalbard

Svalbard er et lite og tett samfunn som egner seg godt til elektrifisering. Ved å ta i bruk utslippsfrie løsninger for transport og reiseliv som elbusser, elbiler og elsnøskutere, samt bygninger/anleggsvirksomhet og reiseliv/maritim næring kan Svalbard bli utslippsfritt innen 2040. Da blir øya både utstillingsvindu og attraktivt reisemål for bærekraftig turisme.

6. Gjør Svalbard til verdens nordligste smartsamfunn

Vi vet at lavutslippssamfunnet vil kreve effektivisering på en rekke viktige samfunnsområder. Norge er blant verdens mest digitalt modne nasjoner. Vi har gode forutsetninger for å ta i bruk nye teknologiområder som 5G, IoT og kunstig intelligens (AI) på Svalbard. Fullskalatesting på dette området vil kunne gi grobunn for ny innovasjon og internasjonalt skalerbare løsninger.

Gjør vi disse grepene kan Norge ikke bare vise frem de dramatiske klimaendringene på Svalbard, men også vise hvordan vi kan stanse dem.

  • Christian Rynning-Tønnessen, CEO, Statkraft, og styremedlem Norge 203040
  • Tone Wille, konsernsjef, Posten, og styremedlem Norge 203040
  • Bernt Reitan Jenssen, CEO, Ruter og styremedlem Norge 203040
  • Tonje Frydenlund, Managing Director, Snøhætta
  • Sigve Brekke, CEO, Telenor
  • Remi Eriksen, Konsernsjef DNV GL
  • Bjørn K.Haugland, adm.dir, Norge 203040
  • Jens Ulltveit Moe, styreleder, Norge 203040
  • Frank Jaegtnes, adm.dir, Elektroforeningen
  • Bård Vegard Solhjell, daglig leder WWF
  • Marius Holm, daglig leder miljøstiftelsen ZERO

Her kan du lese om Norge 203040

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse