Annonse
I halvkomatøs tilstand bruker vi i Norge i overkant av 50 milliarder kroner på julehandel. Det er ca. 10 milliarder mer enn hele bistandsbudsjettet vårt, skriver Maja Sojtaric. (Foto: Torgrim Rath Olsen)   

Svart alvor

Den svarte uka er likevel kanskje en mye mer presis betegnelse, i tradisjonell forstand, enn handelsstandens markedsavdelinger vil tro. For den er et sykdomstegn.

Det er sjeldent jeg tenker at alt var så mye bedre før, særlig når det gjelder språk. Jeg syns for eksempel at fette najs er et fint begrep, om det handler om kjønnsorganer eller ei. Men det er gledelig at også de som syns at ordet fitte er noe negativt, endelig kan eie dette entusiastiske begrepet. Språk i endring er altså mange ganger en vakker og inkluderende ting.

Men i denne tiden da alternative sannheter er mer sanne enn tyngdekraften, er det ikke lett å navigere gjennom språklig akrobatikk. La oss for eksempel ta denne svarte uka. En svart uke for meg var den tiden fra han bestefar døde til dagen vi stedte ham til hvile.

For andre er det kanskje den uka de gikk på første cellegiftkur, mista jobben, mista kjærligheten, mista foreldreretten til ungene.

En svart fredag drakk du deg kanskje så full at du fikk en blackout - altså mista både bevissthet, gangsyn og vett - satte deg bak rattet og ble drapsmann. Eller kanskje var den den dagen da det endelig gikk i svart for deg, og du slo ned medeleven som mobbet deg på skolen. Kanskje det var den dagen du jobbet svart, selv om du visste at det var uetisk og fikk svart samvittighet på kjøpet.

Dere skjønner poenget mitt. Svart er et ord for (svarte) alvor, for tungt innhold og heftige konsekvenser. Nå er det også et ord for råe salg, konkursskapende rabatter og lokketilbud.

Jeg forstår at dette begrepet er lånt fra økonomien, det eneste feltet der det å gå i svart (som i motsetning til rødt) har positive konnotasjoner. Poenget er vel at salgene på svarte dager er så gode at kjøperen skal tjene på det, selv om vi vet at han bare pådrar seg svimlende kredittkortgjeld.

Den svarte uka er likevel kanskje en mye mer presis betegnelse, i tradisjonell forstand, enn handelsstandens markedsavdelinger vil tro. For den er et sykdomstegn.

I halvkomatøs tilstand bruker vi i Norge i overkant av 50 milliarder kroner på julehandel. Det er ca. 10 milliarder mer enn hele bistandsbudsjettet vårt.   

De pengene går ikke til nisjebutikkene som er igjen i Tromsø sentrum. De har ikke råd til å konkurrere på de Svart Fredag-premisser til de store kjedene i kjøpesentrene og på nett. Og de store kjedene utkonkurrerer hverandre såpass at de som til slutt blir igjen, er de som undergraver tariffavtaler i så stor grad at de kan betale minst mulig i lønn og andre ytelser. Eller de som importerer kjøttberg fra New Zealand, heller enn å investere i den norske bonden.

Handelsorganisasjonene varsler at disse rabattene som kjedene kan ta seg råd til å tape penger på, ikke er bærekraftige for butikkene – både store og små kan gå en dunkel fremtid i møte. De voldsomme rabattene er et plaster på en bristet arterie.  De yngre generasjonene vil handle sakte, handle mer miljøvennlig og mindre kvantum, men gjerne bruke penger så fremst det er godt innhold i butikken, full oversikt og ro rundt dem.

Ingen av delene får man ved å gå på kjøpesenter denne uka, der folk renner hverandre ned i en kollektiv blodtåke mens de roter gjennom hauger av polyester på en europall.  Da fortsetter den neste generasjonen av storhandlere å holde seg til nettbutikkene. De vil ikke engang ense vinduene i Storgata som lyser svarte imot oss andre.

  • Maja Sojtaric er forskningskommunikatør ved UiT Norges Arktiske Universitet. Hun er bosatt i Tromsø, og er spaltist i Nordlys.  

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse