Annonse
Maren Irene Gaare Bakkevoll. (Foto: Privat)

Svart bilde eller hvit snarvei?

Tirsdag gikk Instagram i svart. Kanskje ikke hos alle, men hos mange har sol, skog og selfies blitt byttet ut med svart på svart. Under emneknaggen #blackouttuesday har folk delt et helt svart bilde som et svar på politivold og den generelle undertrykkingen av svarte folk. Opprøret startet i USA men har spredt seg fort og har fått flere til å ta et oppgjør med rasisme over hele verden.

De sorte bildene kan enten bli starten på reelle endringer i samfunnet eller en lett snarvei for hvite folk som vil føle at de har gjort noe. Jeg forventer at alle som har delt svarte bilder er klare for å gjøre mer enn å sveipe på Instagram.

Samfunnet er så gjennomsyret av rasisme at du ikke trenger å ha hakekors på veggen og gå i tog med nynazister for å si og gjøre ting som er rasistisk. Mange gjør rasistiske ting i den tro at de har gjort noe koselig. For eksempel kan det være spørsmål om å ta på afrohår, spørre hvor en egentlig kommer fra eller å si at man bare liker svarte gutter/jenter.

Det er ikke greit å opprettholde ideen om menneskeraser uansett hvor hyggelig du tror du er, men det går fint å ha tatt feil hvis du tar ansvar for det. Den ekle magefølelsen når man skjønner man har gjort noe galt må ikke lede til fornektelse men bli et rom for å ta oppgjør med egne holdninger og passivitet.

Jeg kjenner at jeg og AP ikke har gjort nok når Troms og Finnmark fylkesting er helt hvitt, og at vi i AP ikke har gjort noe for å forhindre det på vår liste. Eller når jeg tenker på alle de hvite elevene på videregående som slenger N-ordet rundt seg og bruker det mot svarte medelever. Når jeg tenker på alle de kjipe, rasistiske tingene som skjer på bussene fylkeskommunen har ansvar for.

Det er min og resten av fylkestinget sin oppgave å gjøre noe med dette. Ikke bare fordi vi er folkevalgte men fordi ingen av oss noen gang har kjent på kroppen hva det vil si å oppleve rasisme. Hver eneste dag av livet vårt kan vi flyte på det privilegiet det er å være hvit, fordi andre hvite fant på rasisme for hundrer av år siden for å rettferdiggjøre utnyttelsen av melaninrike mennesker i kolonier i resten av verden.

Mange hvite opplever det som urettferdig at de må stå til ansvar for hva våre forfedre har gjort. Men det som føles enda verre er å søke hundre jobber uten å få et eneste intervju, å få meldinger om å dra tilbake til «dit du kommer fra» eller i aller verste fall bli drept på grunn av sin etnisitet, slik Johanne Zhangjia Ihle-Hansen ble.

Reni Eddo-Lodge, forfatteren av «Why I’m No Longer Talking to White People About Race», sier i sin podkast «About Race» at hun ofte får spørsmålet fra hvite folk om hva de kan gjøre for å kjempe mot rasisme. Til det sier hun at hun er kjempelei det spørsmålet. En av grunnene er fordi hun ikke vet hvor personen som spør har makt i sitt liv. Altså: Hva i ditt liv kan du gjøre annerledes og hva har du innflytelse over?

Kanskje er du kjempesosial og har mange venner du kan prate med anti-rasisme om. Kanskje du er journalist og kan bruke flere melaninrike kilder. Eller kanskje du er lokalpolitiker med makt til å bestemme over skoler og busser?

Det finnes mange måter å hjelpe på hvis du faktisk vil det. Anti-rasistisk arbeid er ikke lett, men det er din fordømte plikt å gjøre noe med når du er hvit.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse