Goliat-plattformen i Barentshavet, der produksjonen startet tidligere i år.

Svart fortid, grønn framtid

Den velbeskodde oljelobbyisten Karl Eirik Schjøtt-Pedersen feirer 50 år med norsk olje. Dessverre bruker han den høytidelige anledningen til å lukke øynene for det de fleste andre begynner å se - nemlig at oljealderen går mot slutten.

Vi har arvet en enorm oljeformue, og de siste tiårene har vi valgt å tømme ut ressursene så raskt som mulig.

Det er mye å være stolte av når norsk oljeutvinning feirer 50 år. Pionérenes innsats, oljedykkernes ofre, oppbyggingen av en teknologisk avansert industri i Norge, oljearbeidernes harde arbeid, og politikernes kloke forvaltning av oljeinntektene.  

Men historien om norsk olje er ikke bare en historie om hardt arbeid, velstand, smarte avtaler og teknologiutvikling. Det er også en historie om et land som har økt klimaforurensingen mens vi sa vi skulle redusere den. Om et land som eksporterer milliarder av tonn med klimaforurensing i form av olje og gass, og som er i ferd med å ofre noen av våre mest sårbare havområder for å hente ut mer fossil energi - ironisk nok på de samme stedene der isen i ferd med å trekke seg tilbake på grunn av global oppvarming som er forårsaket av fossil energi.

Karl-Eirik Schjøtt-Pedersen mener at ingenting kan erstatte oljen (Nordlys 2.august). Det er riktig. Vi har arvet en enorm oljeformue, og de siste tiårene har vi valgt å tømme ut ressursene så raskt som mulig. Ikke bare har det gitt oss inntekter til å finansiere mange gode formål, vi har tømt kontoen så raskt at vi har fått lønninger som de fleste land misunner oss. Ingen bør innbille seg at det vi skal leve av etter oljen vil være like profitabelt som oljen. Det er trist, men sant. Men fordelen er at vi kan satse på næringer som det faktisk er mulig å fortsette med det også i framtiden.

Derfor skal vi være takknemlige for at vi har hatt en høy skatt på inntektene, at vi har satt av store deler av verdiene i et oljefond, og at skatteinntektene kan brukes på å dempe effektene av at vi er i ferd med å gå tom for billig og konkurransedyktig olje. Vi har mulighet til å investere i nye næringer som er bærekraftige, både økonomisk og økologisk, i motsetning til olja, som ikke er noen av delene. Mens Karl-Eirik Schjøtt-Pedersen kan nyte sitt otium i oljeeventyrets siste år, vil ikke de kommende generasjoner være like heldige.  

Derfor er det nedslående at Scjøtt-Pedersen snakker så nedlatende om å leve som “et hvilket som helst annet land”. Han truer med dårligere helsetilbud, dårligere skoler og usikre framtider for folketrygda dersom oljeinntektene forsvinner. Dette er naturligvis en hard dom over det samfunnet han selv har vært med på å skape som en sentral norsk politiker og strateg i mange år.

Men Schjøtt-Pedersen snur verden på hodet: han argumenterer som om de negative effektene av å klare oss uten olje er uunngåelige, mens vi kan velge om oljeeventyret skal ta slutt eller ikke. I virkeligheten er det omvendt: oljeeventyret vil uunngåelig ta slutt, men vi kan velge hva slags effekt det vil ha. Norge kan ikke lenger basere velferden vår på å tappe ned oljeformuen, men vi kan bygge en bærekraftig økonomi som sikrer velferden vår for framtidige generasjoner.

Enda mer baklengs blir det når Scjøtt-Pedersen argumenterer for at vi utvinner olje og gass for å hjelpe verdens fattige. Norsk olje og gass eksporteres nesten utelukkende til rike land, og verdens fattige er de som vil rammes hardest av katastrofale klimaendringer. De fattige som i dag er uten energi befinner seg i all hovedsak i solrike områder der solenergi er et langt mer miljøvennlig energikilde.  

I følge en studie publisert i Nature i 2014 bør ingen av oljen og gassen i Barentshavet utvinnes dersom vi skal klare å unngå katastrofal oppvarming av kloden. Når Norge allikevel velger å berike oss på denne pågående katastrofen som rammer de fattigste hardest, er det sprekt å argumentere for at det er på vegne av de fattige vi gjør det. La oss være ærlige: vi utvinner olje og gass for å berike noen av verdens aller rikeste mennesker: oss selv.

Når FNs klimapanel fastslår at bare en liten andel av de kjente reservene av fossil energi på jorda kan hentes opp for å overholde dette målet, finnes det ikke noen fotnote om at Norge er fritatt. Og når EU bestemmer seg for å redusere sin avhengighet av gass og satse på energieffektivisering og fornybar energi, er det også vår olje og gass det gjelder.

Det er derfor den norske regjeringen drev skytteltrafikk til Brussel i fjor for å forsøke å overtale EU til å vedta en mindre ambisiøs klimapolitikk. Heldigvis for kloden, men dessverre for norsk oljebransje, lyttet ikke EU. I en slik situasjon hjelper det lite at Schjøtt-Pedersen påpeker at kull er verre enn gass. Hverken kull eller olje eller gass er energien for framtida, og Norge står i fare for å bli et av de siste landene som er villig til å innrømme det.

Norge trenger ikke å bruke 50-årsjubileet for norsk oljeutvinning til å drive selvpisking, men det er heller ikke greit å fraskrive oss alt ansvar for det vi gjør. Når Schjøtt-Pedersen argumenterer for at Norge kan utvinne olje og gass fordi noen andre uansett vil levere fossil energi om ikke vi gjør det, har han omtrent den samme moralske tyngden som en narkolanger. “Hvis ikke jeg selger stoffet, vil noen andre gjøre det”. Det første problemet med dette er at dette ikke stemmer. Statistisk Sentralbyrå anslo i 2013 at reduksjon av oljeutvinning på norsk sokkel faktisk har en effekt, ja faktisk at det er en billig måte å kutte utslipp på.

Men selv om det skulle stemme, kan man spørre seg om det virkelig er et slikt land Norge vil være? Skal vi berike oss på å ødelegge kloden bare fordi vi tror at noen andre uansett ville gjort det? Denne nihilistiske linjen er et skremmende brudd med de norske verdiene vi bør være stolte av. Norsk oljebransje har vært en nasjonal stolthet. Karl-Eirik Schjøtt-Pedersen bringer bransjen i vanry med sin kynisme.

Norge har hatt 50 år med olje- og gassutvinning. Nå må vi leve av noe annet. I stedet for å snakke foraktfullt om en bærekraftig framtid, og argumentere for at Norge skal ignorere alle konsekvenser fordi noen andre uansett ville gjort skade på kloden, bør oljebransjens lobbyister begynne å innse at hverken norsk økonomi eller klimaet tåler 50 år til.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse