Annonse
Et av Framtiden i våre henders banner natt til fredag 23/11.

Svart fredag, svart sinn

Hva gjør det med menneskeligheten vår når vi lar eiendeler definere vår lykke?

Vi kan ikke beholde vår uskyld og naturlighet samtidig som vi deltar i ville konsumerfester uten tanke på hva slags ting vi tar inn i våre hjem. Eller hva vi må ofre når vi bruker store summer på ting vi i siste rekker fyller boder og loft med.

Sist fredag var en vanlig dag. Siste dagen av arbeidsuka, første timene av helga. Hva brukte du disse timene på? Personlig er det flere ting jeg liker å gjøre på fredagskveldene. Felles for dem er at de involverer personer jeg er glad i eller aktiviteter jeg får glede og mening fra. Spise en god middag med venner, stikke på kino med kjæresten, lese litt nyheter, ringe til mamma og pappa, drikke noen øl.

Hva gjorde du sist fredag? Dessverre er det altfor mange som vil svare: “Jeg var ute og handlet på Black Friday-salg!”. Det er ikke nødvendigvis noe galt i det. Det finnes mange nyttige ting man kan kjøpe, som gryter, redskaper og datamaskiner.  Det finnes mange ting som gir oss glede, som ski, bøker eller klatreutstyr. Tingene vi har, som vi virkelig har glede av eller bruk for, er noe som gjør livene våre bedre. Problemet inntreffer når vi mister kontrollen over hva som kommer inn i disse kategoriene. Hvor mange par ski trenger du egentlig? Kommer du noen gang til å lese den boken?  Hvis det skal være en gave, kommer personen du gir den til til å bruke det?

Vi nordmenn liker å snakke om at vi er nøkterne og at vi får stor glede av fjellturer og tradisjonsmat.  Det vi glemmer at dette ikke er noe vi er automatisk. Da vi for noen år siden importerte den amerikanske “høytiden” Black Friday, var det et tegn på at vi er på vei vekk fra våre tradisjonelle verdier.  Vi kan ikke beholde vår uskyld og naturlighet samtidig som vi deltar i ville konsumerfester uten tanke på hva slags ting vi tar inn i våre hjem. Eller hva vi må ofre når vi bruker store summer på ting vi i siste rekker fyller boder og loft med.  For hva er det egentlig vi ofrer? I tillegg til de gode middagene, ferieturen eller konsertbillettene vil jeg påstå at vi også ofrer noe av vår lykke og sinnsro. Noe av vår identitet.

Det skjer noe med oss når vi i så høy grad setter verdi og prioritet i ting.  Eller kanskje omvendt, vi blir passivisert. I stedet for å ta stilling til hva som betyr noe for oss er det så uendelig mye lettere å la ytre krefter lede oss.  Sette sin lit til handelsstanden, samfunnet og janteloven. “Får jeg bare en større TV vil livet mitt være så mye bedre”. Hver gang vi har denne tanken glemmer vi hvor mange ganger tidligere vi har tenkt akkurat det samme.  Så vi veit jo egentlig at det ikke er sant. For det å skaffe seg en ny TV er et mye lettere oppnåelig delmål enn det meste som kan gjøre oss virkelig lykkelig. Å få bedre kontakt med familien, ha gode samtaler med noen man bryr seg om, lære seg noe nytt eller å gjøre noe for samfunnet en lever i.  For det siste krever en innsats, det krever tid, og det er ikke alltid bare enkelt. Men er det ikke nettopp her det ligger, at det vi får gratis smaker aldri så godt som det vi har kjempet for? Den hytta du har bygget sjøl, er den ikke så uendelig mye finere?

Poenget med dette innlegget er ikke å gi noen dårlig samvittighet.  Og heller ikke nødvendigvis få deg til å endre atferd. Alt jeg vil be deg om er bare denne ene tingen.  Å tenke deg om, gjør dette kjøpet meg virkelig lykkelig, og hvis nei, hva er det som faktisk gjør det?

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse