Annonse

Svein Jentoft rir på sin etnopolitiserende stråhest

Svein Jentoft tilskriver EDL synspunkter som vi ikke har og argumenterer deretter mot de samme synspunktene. Dette skjer blant annet i Nordnorsk Debatt den 18.9.20 under overskriften «Hellesvik og Sirkka rir igjen, denne gang på samme gyngehest.

Å tillegge andre synspunkter som de ikke har, for så å argumentere mot dem, bli omtalt som stråmannsargumentasjon. Jentoft rir på sin stråhest.

I vårt forrige svarinnlegg til Jentoft listet vi opp i alt 10 debattpunkter som det etter vår mening, er viktig og nødvendig å få Jentofts professorale syn på, dersom det skal ha noen hensikt å bruke tid på å debattere med ham. Som leserne kan orientere seg om, gjennom ovennevnte leserinnlegg, vender Jentoft det blinde øyet til.

Jentoft skriver at «I EDLs univers har ikke samene rettigheter, bare «særrettigheter» - som privilegerte avvik fra den norske normalen.» Det har vi aldri hevdet.

Samene i Norge har akkurat de samme rettighetene som alle andre norske statsborgere. I tillegg er de tildelt en rekke begunstigelser i form av særrettigheter, politiske- og økonomiske privilegier. For eksempel: Det bevilges årlig over 1 milliard kroner til samiske formål over Statsbudsjettet. Disse pengene kommer samene i Norge til gode, de havner ikke i utlandet. Norske statsborgere som i varierende grad er av samisk avstamning, har altså i tillegg akkurat den samme tilgangen til de pengene som bevilges over Statsbudsjettet, som det alle andre norske statsborgere har.  

Sametinget og samiske organisasjoner er tildelt det politiske privilegium å kunne sitte bak lukkede dører og forhandle med Regjeringen og dets underliggende organer for å fremme samiske- og samepolitiske interesser. Ingen andre etniske- eller avstammingsrelaterte grupper i Norge er i nærheten av å kunne benytte seg av et slikt politisk privilegium. En skal være bra forherdet om en benekter at dette er eksempler på særrettigheter og politiske privilegier.

Jentoft forbigår i taushet våre påpekninger om den lovfestede og avtalefestede forskjellsbehandling, med bakgrunn i etnisitet og avstamning, som foregår her i landet. Og som trappes opp med forslaget om at kommunestyrer og fylkesting heretter skal være forpliktet til å «konsultere» (dvs. forhandle) med representanter for samiske interesser og i tillegg «konsultere» dvs. forhandle også med Sametinget. Alt dette også i saker som angår alle innbyggere i kommuner og fylker.

Priviligerte avvik fra den norske normalen skjer nå i form av at stadig nye samepolitiske lover og ordninger, som sakte, men sikkert blir institusjonalisert. En ny norm og samfunnsorden nord for Dovre er under utvikling - et parallelt etnopolitisk- og etnokratisk beslutningssystem som offentligheten, innbyggerne og næringslivet i området, vil møte i hverdagen og tvinges til å måtte forholde seg til.

Jentoft skriver vider at «Hellesvik og Sirkka hevder uten forbehold at «Regjering og Storting har forsømt seg grovt» når de ikke gir EDL rett i sitt syn.» Det har vi aldri hevdet. Det vi har hevdet er at Regjering og Storting har forsømt seg fordi at de ikke har vurdert og utredet om samepolitisk, relaterte lover og ordninger kan stride mot sentrale deler av menneskerettighetsinstituttet og §§ 92 og 98 i Grunnloven. Vi vet ikke om Jentoft synes at det er greit at våre myndigheter unnlater å gjøre slike vurderinger og utredninger i forbindelse med lovforslag o.l. Vi synes ikke at slikt er greit.

Hittil har begrepet urfolk, ILO-169 og jus dominert i utredninger om samiske forhold. Ved å henvise til jus og folkeretten har man kommet unna å måtte begrunne beslutninger reelt.  I demokratiet bør regelen være politikk og så jus, - ikke jus og så politikk.

Jentoft reiser spørsmålet om å stevne staten for grunnlovsbrudd. Det har vi vurdert. Akkurat nå er en slik sak i rettssystemet. «Nei til EU» har stevnet staten inn for grunnlovsbrudd. Saken ble avvist både i Tingretten og i Lagmannsretten. Avvisningen er anket til Høyesterett. Så lenge denne saken er i en rettsprosess, har det ingen hensikt å stevne staten for grunnlovsbrudd.  Når saken er avgjort av Høyesterett, vil vi på nytt vurdere hva vi skal gjøre.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse