VALGDAGEN: Sverigedemokraternas partiledare Jimmie Åkesson (SD)kommer till TV4 i Stockholm søndag formiddag. Foto: Henrik Montgomery/TT / NTB scanpix

Det Sverige ikke snakker om

Det mest fascinerende, for ikke å si skremmende, er hva det politiske etablissementet i Sverige ikke snakker om. Ikke i valgkampen og kanskje heller ikke etter valget, skriver Oddvar Nygård.

Men SD er da virkelig ikke det eneste partiet med ei grumsete fortid. Hvorfor har ingen snakket om den andre store valgvinneren, Vänsterpartiet?

Opptellingen av stemmer i riksdagsvalget i Sverige er ikke over ennå. Først onsdag i denne uka blir de de siste stemmene telt. Men det er sant å si ikke valgutfallet, hvilken blokk som blir størst og om Löfwen eller Kristersson blir statsminister, som er det mest interessante med det svenske valget. Det mest fascinerende, for ikke å si skremmende, er hva det politiske etablissementet i Sverige ikke snakker om. Ikke i valgkampen og kanskje heller ikke etter valget.

For eksempel dette: Det har vært et hovedpoeng for samtlige andre partier at Sverigedemokraterna (SD) har en grumsete fortid, med gamle og nye nazister og rasister i bresjen for partidannelsen. Dette er selvsagt helt på sin plass, og visstnok har ikke partileder Jimmie Åkesson fått rensket ut alt utøyet ennå. Også på partiets lister i dette valget skal det ifølge noen rapporter, finnes ekstreme og udemokratiske elementer. Sverigedemokraterna må finne seg i at det rettes et skarpt søkelys på disse forholdene.

Men SD er da virkelig ikke det eneste partiet med ei grumsete fortid. Hvorfor har ingen snakket om den andre store valgvinneren, Vänsterpartiet? De er da vitterlig etterkommeren og den ideologiske arvingen til det partiet som i sin tid het VPK – Vänsterpartiet Kommunisterna. Partiet tok dette navnet i 1967, etter først å ha hett Sveriges Kommunistiska Parti. I 1990 endret man så navnet til Vänsterpartiet. Med navneendringen ønsket man selvsagt å skape noe avstand til det forliste diktaturet i øst. Men endringen var mer til pynt enn et varsel om en annen politisk kurs.

VPK var dominert av trofaste tilhengere av Sovjetunionens politiske system, og opptrådte ofte, i likhet med det norske kommunistpartiet NKP, som det rene avskrivingsbyrået for all propaganda fra Kreml. Vänsterpartiet har altså sine røtter i et parti som helt til det siste trofast forsvarte det knallharde sovjetiske diktaturet , med gulager (konsentrasjonsleire for opposisjonelle) og systematiske overgrep mot sin egen befolkning. Så hvorfor blir ikke dette trukket frem i valgkampen og den offentlige debatten? Hvorfor bare snakke om Sverigedemokraternas fortid?

Vänsterpartiet gjorde et kjempegodt valg og står i skrivende stund (mandag) med en oppslutning på 7,9 prosent. SD står med 17,6 prosent oppslutning. Det betyr at det ekstreme venstre og det ekstreme høyre i svensk politikk har fått mer enn en fjerdedel av stemmene. De to partiene er valgets vinnere. Men man snakker bare om det ene partiet som et problem.

Den monomane opptattheten av Sverigedemokraterna som hele det svenske, politiske etablissementet har utvist, har pågått siden partiet kom inn i Riksdagen i 2010 med en oppslutning på 5,7 prosent. Da ble SD alles perfekte fiende, som ingen av de sju andre riksdagspartiene ville ta i med ildtang. Ved riksdagsvalget i september 2014 fikk Sverigedemokraterna 12,9 prosent av stemmene. Og nå, i 2018, har de altså økt med bortimot ytterligere fem prosent. Jo sterkere angrepene fra de etablerte partiene har blitt, jo mer har SD vokst. Fortsatt bedyrer alle de sju andre partilederne at det kommer ikke på tale engang å snakke med Sverigedemokraterna. Man trenger ikke være synsk for å forstå at dersom dette fortsetter, vil SDs vekst bare fortsette.

Hvorfor har ikke de etablerte partiene snakket om hvorfor Sverigedemokraterna vinner flere og flere tilhengere? Fordømmelsen av partiet har nå pågått i åtte år. Men analysen av hvorfor SD har vokst så voldsomt er helt fraværende i de etablerte politiske gemakker. For dette handler om det andre det politiske Sverige (og vi kan kanskje kaste brorparten av de store, svenske mediene på det samme lasset) ikke vil snakke om: Den store innvandringen. Den manglende integreringen. De voksende parallellsamfunnene. Utenforskapen i gettoene. Den politiske islamismen. Moskeenes middelalderske kvinnesyn. Intet av dette har fått forstyrre den lammende enigheten i elitene i Sverige om mulikulturalismens fortreffelighet.

De etablerte partiene har derfor heller ikke villet ta på alvor den uroen over utviklingen i Sverige som flere og flere vanlige mennesker kjenner på. Ikke minst frykten for at migrasjonen skal true den svenske velferdsstaten. For den politiske eliten har disse temaene – inntil ganske nylig – vært fy. Hvis man satte spørsmålstegn ved innvandringspolitikken var man rasist og fascist. Denne samfunnsforståelsen klistrer nå rasiststempelet på nesten hver femte svenske velger.

Det er de tradisjonelle partienes unnfallenhet i å ta den nødvendige debatten om innvandringens kostnader, som har skapt suksessen Sverigedemokraterna. Ved å overlate kritikken av innvandringspolitikken til Jimmie Åkesson og hans partifeller, har det øvrige politiske Sverige sveket sine egne velgere. Derfor strømmer disse nå til Sverigedemokraterna.

SD er et nasjonalistisk og sosial-konservativt parti, med flere tvilsomme, politiske strømninger under sitt tak. De vil avskaffe EU og har merkelig nok mer til overs for Moskva enn for Brussel. Men partiet er sterk tilhenger av den sosialdemokratiske ideen om det svenske «folkhemmet». Politikken deres henger på flere områder ikke på greip. Men det har de ikke trengt å bekymre seg særlig over, så lenge de har fått beholde eneretten til å være kritisk mot den innvandringspolitikken som det har vært rørende enighet om blant alle de andre partiene.

Migrasjonskrisen i 2015, da Sverige i løpet av året tok imot 160 000 innvandrere, har imidlertid medført at det har kommet i gang en smule mer åpen debatt om innvandringsfeltet. Valgresultatene på søndag kan forhåpentligvis fungere som en effektiv «eye-opener» for langt flere.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse