Klimautviklingen vil påvirke transportveiene på mange måter.  Det voldsomme snøfallet – opptil 3 meter over natta - i Lofoten nylig, kan peke på ting vi må vente mer av.  En jernbane, bygd nettopp med slikt for øye, blir langt mer robust enn våre veier.  Vinterproblemene minskes også sterkt ved at ca 50% av banen går under bakken, skriver Eivind Sivertsen. Foto: Leser / Lofotposten

Sviktende folketall skyldes manglende kommunikasjoner

Den demografiske trenden i nord, med stagnasjon og reduksjon i folketallet, må være en effekt våre myndigheter har ønsket, og fortsatt ønsker.  Dette baseres på den sentrale motstanden mot Nord-Norgebanen (NNB), og er bygd på formodningen om at en slik bane vil bidra sterkt til befolkningsmessig økning. 

Et annet bevis på deres sterke ønske om reduksjon i folketallet i nord, var den innbitte motstanden mot bygging av universitet i Nord-Norge i sin tid.  De klarte også da å få mange av våre egne på sin side.  Et klapp på skuldra fra 'de store' er for enkelte verd mer enn et oppegående Nord-Norge, og Norge som helhet. 

Vi ser likevel at Universitetet i Tromsø har oppfyllt hensikten; å øke bosettingen av høyt utdannede i nord, og sørge for lettere tilgang til utdannelse for den nordnorske befolkningen forøvrig.  Disse to forholdene henger tett sammen, og er nødvendige for landsdelens framtid.

En stabil, komfortabel og rimelig persontransport gjennom landsdelen vil bety enormt mye for folks etableringslyst.  Arbeidsplassene i nord synes å øke, i motsetning til fastboende.  Et stabilt og bra lønnet arbeid er – slik jeg oppfatter det – det aller viktigste insitament til å slå seg ned.  Moderne kommunikasjoner vil – bosettingsmessig - motvirke de tøffere klimatiske forholdene vi har i nord.  Godstransporten – det aller viktigste - lar vi denne gang ligge.

At en landsdel som stadig øker sin betydning for landets økonomi skal nektes moderne og framtidsrettet kommunikasjon, forteller at våre myndigheter ser direkte bort fra sitt ansvar, og er nærsynte inntil det absurde.  NNBs  klimareddende virkning gjør bare myndighetenes syn enda mer uforståelig.  Min påstand er:

Jernbane er det virkemiddel som er aller best egnet til å opprettholde og øke lysten til å bosette seg i nord.  Begrunnelsen er:

Jernbane er det mest robuste og minst væravhengige transportmiddel vi har, noe som teller i en klimamessig røff landsdel!

Jernbane gir den mest komfortable og rimelige persontransport over ganske lange avstander.  Internasjonalt – for moderne tog – regnes det nå med reiser på rundt 700 km, før de reisende stort sett velger fly.  Og vi har en betydelig del av befolkningen som - gitt mulighet til det - velger bort fly nesten uansett distanse.  I nord finnes elendige muligheter til slikt valg.  Vi har riktignok Narvik-Oslo via Sverige, men da med vissheten om at vi reiser 4-500 km lengre enn stambane gjennom Norge ville tilsi.  Og med en oppgradert Nordlandsbane – også en nødvendighet – blir reisen rundt 600 km kortere. 

Å unngå flyreiser i størst mulig grad har i tillegg blitt et samvittighetsspørsmål for mange reisende.  Å unngå en passasjer- og godsdistanse på 600 unødvendige km, langt mer enn veidistansen Oslo-Trondheim, bør også være et spørsmål  om myndighetenes samvittighet, i en tid der klimaet vil bli avgjørende for menneskeheten.

Hele situasjonen er faktisk så bakvendt, at selv i Bakvendtland ville den ikke gått an.

Skal bosettingen økes, er det nødvendig å sørge for at levekostnadene ikke blir urimelig mye høyere enn i andre landsdeler.  Dette er også noe NNB vil bidra til, både gjennom utjevning av fraktpriser og ved rimeligere persontransport over store områder.

Jernbanen reduserer tettheten av tungtransporter på veiene våre, og dermed risikoen for død eller skader for øvrige veifarende.  Veivedlikeholdet  forenkles, noe som bidrar til det samme.

Klimautviklingen vil påvirke transportveiene på mange måter.  Det voldsomme snøfallet – opptil 3 meter over natta - i Lofoten nylig, kan peke på ting vi må vente mer av.  En jernbane, bygd nettopp med slikt for øye, blir langt mer robust enn våre veier.  Vinterproblemene minskes også sterkt ved at ca 50% av banen går under bakken.

Klimatiltakene vil gjøre individuell biltransport langt dyrere, også for elbiler.  Dette vil føre til kraftig økning av kollektivtrafikk på jernbane, fordi også flytrafikken med sitt høye fossilforbruk rammes.  Jernbanen med sitt lave framdriftskrav, vil i særklasse komme best ut.

Påstanden om jernbanens skadevirkning for reindrift og viltbestand, baserer seg på utdatert tenkning, noe også hele motstanden mot NNB gjør.  (Fossile politikere).  Moderne brubaner og lange underjordiske strekninger fører til at belastningen på beitene, og skader på vilt og tamdyr, blir minimal.  Veiene er langt mer skadelige.

At NNB vil bli så ustyrtelig dyr, og så eventyrlig vanskelig å bygge, er – med respekt å melde – rent tull, og stammer fra de politiske kretser som motarbeider utvikling i Nord-Norge.  Prisen er høy, men må sammenlignes med prosjekter i resten av Norge, og nytten av disse.  Vanskelighetsgraden må sammenlignes med jernbaner forøvrig i verden.  Kryssing av Tysfjord ble beregnet av Norwegian Contractors i 1991-92, og anslått til ca 2,5 mrd i datidens mynt.  Et langt sprang fra en av våre stortingsmenns anslag på 300 mrd i 2017.

Anstrengelsene for å forhindre vedtak og bygging av Nord-Norgebanen, ser vi er svært omfattende.  At Norges viktigste - og etter Ofotbanen trolig mest lønnsomme - baneprosjekt skal få slik behandling, får en til å undres på om noe annet enn kolonitenkning kan ligge bak.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse