Annonse
Milliardinvesteringen i forskningsskipet FF Kronprins Haakon og opprustingen av FF Helmer Hansen er rettet mot klimaforskning i ishavet. Fartøyenes størrelse gjør dem lite egnet til fjord- og kystforskning. UiT har kun en sjark på 12,2 meter som er spesielt egnet for forskning i de nære kystområdene. Samlet sett er kystforskningen svekket skriver artikkelforfatterne. Foto: Torgrim Rath Olsen

Svikter universitetet kysten?

På denne bakgrunn kan man stille spørsmålet om hvorfor ikke forskningsinstitusjonene i byen i større grad har prioritert fjord- og kystforskningen som kunne bedret kunnskapsgrunnlaget for politikernes forvaltning av de lokale ressursene.

Det raser en intensiv debatt om sviktene fangster og konsekvenser av fiskeoppdrett i våre nære kyststrøk.  Havforskningsinstituttet rapporterer at gytebestanden av kysttorsk nå er på tredjeparten av hva den var på midten av 1990 tallet og rapporterte fangster på 60 tusen tonn inkludert turistfiske, er tre ganger høyere enn de anbefalte 21 tusen tonn. Flere kilder rapportere også sterk svikt i rekebestandene og utsatte villaksbestander. Denne utviklingen underminerer næringsgrunnlaget for kystbosettingen som tradisjonelt har hatt store deler av sine inntekter, selvforsyning og rekreasjon fra disse marine ressursene.  

Den uroen som denne kunnskapen har skapt, har spredt seg også til politikerne som nå reagerer. For å sikre en bærekraftig forsvarlig forvaltning i kommunen vedtok Tromsø Arbeiderparti forrige helg at fisket innenfor fjordlinjene (ytterst i fjordinnløpene) som er reservert for fartøyer under 15 meter fysisk lengde, må handheves uten alle de dispensasjoner som i dag gis til havfiskefartøyer som står i fare for å tømme fjordene for fisk. Det ble også vedtatt at videre vekst i oppdrettsnæringen må skje på en bærekraftig måte uten negative konsekvenser for naturmiljøet og oppvekstsvilkår til andre fiskearter som høstes i de tradisjonelle fiskeriene. Som virkemiddel ble det vedtatt å styrke kommunens næringskontor med fiskeri- og oppdrettsfaglig kompetanse som kan gjøres tilgjengelig og følge følge opp prioriterte lokale saker og verdiskaping i hele kommunen. I tillegg vil partiet dra bedre nytte av den tilgjengelige og relevante kunnskapen fra byens forsknings- og utdanningsinstitusjoner til etablering og videreutvikling av bedrifter både i etablerte og nye næringer i kommunen og landsdelen.

Partiets representantskapsvedtak om fremtidig oppdrettsvekst i lukkede anlegg, ble allerede på siste kommunestyremøtet innarbeidet i kommuneplanen. Etter vedtaket har både representanter for havbruksnæringen og enkelt forskere uttalt i media at vedtaket ikke er tilstrekkelig konsekvens utredet og at politikerne ikke har tilstrekkelige kunnskaper om det de har vedtatt.

Kritikerne har rett i at det er stor mangel på forskningsbasert kunnskap om både årsakene til bestandssvikten i fjordene og om landbasert kommersielt fiskeoppdrett i Tromsø.  Politikerne legger derfor til grunn et føre-var prinsipp basert på de erfaringskunnskapene som rapporteres fra mange fiskere og kystboere om bestandsvikt og observasjoner om forsøpling og skader på livet i havet. Man skal ikke forundres over at en nærliggende forklaring på de økologiske endringene som observeres i fjordene knyttes til ekspansjonen av oppdrett og fiske med havfiskefartøy som blir gitt dispensasjoner til å operere innenfor grunnlinjene.

På denne bakgrunn kan man stille spørsmålet om hvorfor ikke forskningsinstitusjonene i byen i større grad har prioritert fjord- og kystforskningen som kunne bedret kunnskapsgrunnlaget for politikernes forvaltning av de lokale ressursene.

Universitetets budsjett på hele 3,2 milliarder kroner styres i stor grad gjennom tildelingsbrev fra Kunnskapsdepartementet. Ordene fiskeri, fiskeoppdrett eller kyst er ikke nevnt i 2018-tildelingsbrevet. Kun «hav» er nevnt én gang i tilknytning til bevilgningen til opprusting av FF Helmer Hansen.

Men departementet skriver at «UiT har et særlig ansvar for å drive forskning og utdanning som kan skape attraktive og levedyktige samfunn i nord».  Dette ansvaret må også gjelde kyst- og fjordområdene i nord, mens Universitetet ser ut til å prioritere Arktisk langt fra våre kyster. Det er kanskje mer forskningspenger å hente der?

Både investeringen på 1,4 milliarder kroner i forskningsskipet FF Kronprins Haakon (100 m) og opprusting av forskningsskipet FF Helmer Hansen (63,8 m) er rettet mot klimaforskning i ishavet. Fartøyenes størrelse gjør dem lite egnet til fjord- og kystforskning.  Samtidig har faktisk Universitetet i Tromsø bestemt seg for å utfase forskningsskipet Johann Ruud (30,5 meter) og sitter nå kun med en sjark (Hyas -12,2m) som er spesielt egnet for forskning i de nære kystområdene.  Samlet sett betyr dette en svekkelse av kystforskningen.

Forskning på lukkede fiskeoppdrettsanlegg med teknologi for rensing og resirkulasjon av vann (RAS) ligger også håpløst etter i Tromsø sammenlignet med forskningsstasjoner lengre sør i landet, for eksempel på Sunndalsøra. Mangel på slik kunnskap og erfaring om mulighetene innen landbasert oppdrett synes også å prege den pågående diskusjonen om de mulighetene dette kan gi i nord. En bevilgning fra Troms Fylkeskommune i 2018 til Havbruksstasjonen i Tromsø på 13,5 mill. kroner til slik teknologi, vil forhåpentligvis forbedre situasjonen etter 2020. Men vi bør forvente at byens og landsdelens forskningsinstitusjoner prioriterer kystforskning «som kan skape attraktive og levedyktige samfunn i nord» hvor sikring av ressursgrunnlaget må stå sentralt.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse