Annonse

Sykepleiere krever mer enn lønn og heltid!

Til politikere som i disse valgtider lover lønn og heltidsstillinger til sykepleiere. Det er en selvfølge, men vi krever mer. Av hensyn til deg, meg, våre barn og våre besteforeldre krever vi mer av dere som politikere. Vi krever at dere lar sykepleierne “blomstre”.

Jeg har aldri hørt noen nevne at de ble sykepleier fordi de ønsket å betale regninger.

     “Må du leve og blomstre”, sa gammeltanta mi Anny. Det samme burde politikere og ledere i helsetjenestene si til hver og en sykepleier.

Jeg er sykepleier. Sykepleiere flest velger sykepleierutdanningen fordi de er opptatt av mennesker og helse gjennom gode relasjoner med pasienter, pårørende og kollegaer. De valgte sykepleie fordi de ønsket å lære mer om anatomi, fysiologi, farmakologi, psykologi, organisering og ledelse. De valgte sykepleie fordi det er et praktisk fag som krever mangfoldig ferdighetskunnskap samt teknologisk innsikt. Noen valgte yrket fordi vi aldri blir arbeidsledig og at sykepleie gjøres uansett hvor i verden. Andre viser til det brede arbeidsfeltet vi har, samt svært mange utdanningsmuligheter innenfor master- og doktorgradsstudier.

Sykepleie er ikke frivillig arbeid. Det er ikke et kall og det er ikke å strekke fram “varme hender”. En anstendig lønn som gjenspeiler kunnskap og ansvar, samt hele stillinger er en selvfølge for sykepleiere. Det bør være en selvfølge også for politikere og helseledere.

Å blomstre er noe helt annet. Det er en metafor for å trives, vokse, forbedre, lykkes, utfolde og å skyte frem. Lønn og heltid er som nødvendig luft og vann, men vi blomstrer ikke nødvendigvis av den grunn. Vi trenger næring og spesiell jord. Selv om jeg mener sykepleiere og andre skal være forsiktig med metaforer, så er poenget mitt soleklart. Sykepleiere blomstrer vil vi få færre sykefravær, yrket vil ha økt rekruttering og vi vil stå lengre i jobben vår.

Ingen blomstrer under pisk og tvang

Jeg snakker med mange kunnskapsrike sykepleierstudenter, sykepleiere, sykepleierledere, helseledere og politikere. Alle vet at sykepleiermangelen er stor, at 1 av 5 sykepleiere forsvinner fra yrket i løpet av de første ti år, og at ufrivillig pensjonsalderen er lavere hos sykepleiere enn hva som er tilfelle i flere av mannsdominerte yrker sin avtalefestede pensjonsordninger.

Alle etterspør løsninger

Ubekvemme vakter er ikke problemet. Sykepleiere vet at vi som yrkesgruppe skaper kontinuitet. Vi har overblikk og mobiliserer framdrift i helsetjenesten. Vi skal ha betalt deretter fordi den personlige kostnaden med å arbeide natt, helg, ettermiddag og julaften er å miste barnet sitt første mål på fotballkamp, måtte selge billetten til konserten som vennegjengen bestilte for lenge siden, spise færre middager sammen og ha hele helger hvor kjæresten eller familien må trå stille i huset eller dra på tur uten deg. Tilby sykepleiere mer enn en lusen 50 lapp for å ta ubekvemme vakter så skal dere se at de av oss som har mulighet til det, arbeider mer.

Løsningen er definitivt ikke dårlig styring og planlegging av arbeidstid og arbeidspress både med tanke på planlagt og faktisk bemanning. Legeforeningen kan spøke med hvordan det vil bli når snekkeren erstatter den fastlegen som mangler og alle forstår at dette er helt absurd, men fakta er at sykepleiers kompetanse allerede i dag erstattes av ufaglærte i kommunehelsetjenesten og spesialsykepleiere av sykepleiere i spesialisthelsetjenesten. Rundt 20% av sykepleiere i kommuner stort sett over hele landet erstattes av ufaglært personell uten at noen lager noe særlig oppstyr av den grunn. Problemet skaper frustrasjon og sykefravær blant sykepleierne, dårlig kvalitet på tjenestene og risiko for pasientsikkerheten.

Løsningen er heller ikke at sykepleiere og helsefagarbeidere stort sett arbeider alene fordi tjenestenes natur fordrer felleskap, skjønn, samhandling og kontinuitet. Løsningen er ikke urimelige lange vakter med økt risiko for feil og negative helseeffekter, og eller ikke beordrede 44 timers vakter. Med sykepleiers kunnskap vet vi at ingen blomstrer under pisk og tvang.

Sykepleiere blomstrer når sykepleietjenesten tas på alvor

Om sykepleiers kompetanse underkjennes kan konsekvensene for deg, ditt barn eller din bestefar blir alvorlig. Det kan betyr infeksjon, hjerneslag, magesår eller liggesår som ikke oppdages før det er for sent. Andre negative konsekvenser kan være uviss virkning og bivirkning av medisiner, overmedisinering, fall, smertetopper, bakterier som spres. Det kan bety tvang uten vedtak, urinveisinfeksjonen eller depresjonen som mistolkes som begynnende demens, helsetjenestene som du aldri får tilbud om eller gode øyeblikk i sykdom som ikke blir muliggjort.

Ikke alle som arbeider i kommunehelsetjenesten trenger flere år på universitetet for å gjøre en god jobb. Min sønn har nylig vært sommervikar på sykehjem. Ufaglært, ung og modig. Han spilte piano, var raus med ord og klemmer og stortrivdes. Han var 16 år og forsto at han kan ikke erstatte sykepleiere. Å ta sykepleietjenesten på alvor er å fokusere på fag og faglig ledelse til beste for pasient og pårørende. Det betyr en anerkjennelse av hva sykepleie er, hva sykepleiere gjør og en endring av hvordan vi formidler og snakker om sykepleie. Konkrete forslag som politikere og helseledere bør begynne å snakke om og ikke minst skape muligheter for er:

Så, politiker - hva vil du gjøre for å la sykepleiere blomstre på din vakt?

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse