Annonse
For meg, som har hatt en positiv innstilling til vindkraft fra starten, representerer det ikke noe problem at vindmøller er kommet til som visuelt element når jeg ferdes i naturen, skriver Kristoffer Rypdal. Bildet er en av Multiconsults illustrasjoner av det planlagte Davvi vindkraftverk.

Synlighet er ikke det samme som ødeleggelse av natur og biologisk mangfold

Det er ikke lenge siden femtiårsjubileet for Alta-aksjonen ble feiret, en aksjon som jeg synes å huske at Ravna beskrev som starten på en ny samisk oppvåkning. Er det virkelig slik at han nå argumenterer for en naturødeleggende kjempeutvidelse av et eksisterende vannkraftanlegg fordi det er mindre synlig enn vindmøllene?

Det foregår en hissig debatt i disse spaltene om det konsesjonssøkte Davvi vindkraftverk. Jeg kjenner saken først og fremst fra de offisielle dokumentene som finnes på nett, og har aldri vært i det aktuelle området, så jeg vil bare kort kommentere aspekter ved de to innleggene fra professor Øyvind Ravna, siden jeg ikke synes de kan bli stående som det eneste bidraget til denne debatten fra UiT – Norges arktiske universitet.

Jeg tiltrer Ravnas utsagn: “Det er naturlig at politikere og samfunnsengasjerte mennesker drøfter hvor skjæringspunktene mellom produksjon av angivelig klimavennlig energi og vern av intakte naturområder skal gå.” Det jeg er mer usikker på er om Ravna selv er interessert i å bidra konstruktivt til den debatten. I hans opprinnelige innlegg bruker han gjennomgående organisasjonen Motvind som faktagrunnlag. Denne anti-vindkraftorganisasjonen er erklærte motstandere av ALL videre utbygging av vindkraft på land og tilsynelatende også til havs. Med det utgangspunktet er det ikke så mye å diskutere når det gjelder skjæringspunkter mellom utbygging og vern.

Særlig ille synes jeg det er at Ravna i sitt opprinnelige innlegg uten videre kjøper Motvinds bisarre påstand om at Davvi representerer et arealinngrep som er 50 ganger større enn Altakraftverket. Det ville være oppklarende om Ravna forklarte hvordan denne sammenlikningen er gjort? Bedre blir det ikke når han i sin omtale av Dirdals sammenlikning med Adamsfjord vannkaftverk hevder at nedslagsfelt for et vannkraftverk kan sammenliknes med synlighetsområdet for et vindkraftverk. Vi kommer ikke videre i debatten hvis man ikke klarer å sortere begrepene.

Hydrologien, og dermed biologien og økologien i omkringliggende natur blir påvirket i hele nedslagsfeltet til et vannkraftverk, og enda større påvirkninger får vi nedstrøms fra oppdemningen. Dette er en av grunnene til at vannkraft i mange internasjonale rapporter ikke klassifiseres som en fornybar energikilde som verdenssamfunnet bør satse på. Naturinngrepene er rett og slett for store. Ravna vektlegger i sitt innlegg synlighetsområdet for vindkraftanlegget. Betydningen av dette er gjerne noe man kan og bør diskutere, men å blande dette med naturødeleggelse og biologisk mangfold er ikke oppklarende.

Fra fjelltopper er stort sett all menneskelig infrastruktur synlig. Det er knapt noe høyt fjell i Norge der man ikke kan se veger, bruer, tettbebyggelser og dyrket mark. Dette er noe vi har levd med i hele vår levetid, og færreste av oss som liker å ferdes i fjellet har problemer med det. Vindmøller har imidlertid to egenskaper som vi ikke er vant til. De står oppreist og de beveger seg. For meg, som har hatt en positiv innstilling til vindkraft fra starten, representerer det ikke noe problem at dette visuelle elementet er kommet til når jeg ferdes i naturen. I godværet de siste dagene har jeg syklet Sør-Kvaløya rundt sammen med min kone, og jeg har gått i fjellet i området. Vindkraftverket på Kvitfjell og Raudfjell har ikke fått ødelegge naturopplevelsen. Jeg respekterer at andre opplever det annerledes, men både deres og min opplevelse er et resultat av psykisk forutinntatthet. Hvis vi skal komme videre i debatten, er det nødvendig at vi anerkjenner dette, og klarer å skille mellom det subjektive som er basert på psykologi, og de forholdene som knytter seg til mer objektive og målbare fakta.

Ravna framstiller også opprustning av Adamsfjord som et alternativ til Davvi. Dette etter at Dirdal har påpekt at Davvi fullt utbygd vil produsere 15 ganger mer kraft enn Adamsfjord gjør i dag. Dette forslaget er dessverre typisk for det bunnivået diskusjonen om vann versus vind har nådd i Norge for tiden. Det er ikke lenge siden femtiårsjubileet for Altaaksjonen ble feiret, en aksjon som jeg synes å huske at Ravna beskrev som starten på en ny samisk oppvåkning. Er det virkelig slik at han nå argumenterer for en naturødeleggende kjempeutvidelse av et eksisterende vannkraftanlegg fordi det er mindre synlig enn vindmøllene? Eller var det kanskje ikke det han mente? Kanskje han bare ser for seg en symbolsk modernisering med noen få titalls MWh produksjonsøkning? Eller var det bare et skinnargument for å unngå å ta debatten om hvordan vi kan bidra til det grønne skiftet?

Det var vel helst det siste, for det framgår rimelig klart av begge Ravnas innlegg at han ikke ser behovet for «angivelig klimavennlig energi» så lenge ATV-ene og firehjulingene raser rundt på vidda på fossilt drivstoff.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse