Annonse
Fylkesrådet må bidra til å heve kvensk og finsk fra nivå II til nivå III i Den europeiske region- og minoritetsspråkpakten. Det vil være å løfte språkene opp fra å være museumsgjenstander til å bli levende språk, skriver sekretær Rune Bjerkli i Kvenlandsforbundet. (Foto: Privat / ND)

Syv kvenske/norskfinske myter og fylkesrådets oppgradering til nivå 3.0

Fylkesrådet i Troms og Finnmark kom med en fin hilsen til kvenene på Kvenfolkets dag. Vi føler behov for å oppklare en del myter som mange tar som fakta.

På Den VIII finsk-ugriske verdenskongress til sommeren vil kvenske representanter møte sine finsk-ugriske søstre fra Russland og flere andre land. Fylkesrådet bør delta i den kvenske delegasjonen i Estland i midten av juni som en obligatorisk del av sin nordområdesatsing.

Det er en myte at det satses sterkt på kvenene/norskfinnene. I det siste tiåret har Kommunal- og moderniseringsdepartementet økt tilskuddene til kvensk/norskfinsk språk og kultur fra lite til like uvesentlig. I forbindelse med fylkessammenslåingen, og at de fleste kvenene/norskfinnene har tilhørighet i det nye gigantfylket, ble den nasjonale tilskuddsordningen for kvensk/norskfinsk kultur og kvensk språk flyttet til Troms og Finnmark.

Det er en myte at alle kvener/norskfinner ønsker å lære seg kvensk. En stor andel av elevene tar faktisk finsk. Dette er ikke fordi det ikke finnes kvenske bøker eller at kvensk ikke er interessant. Det er fordi mange ønsker å lære seg finsk. I plattformen «Et sterkt nord» står det ikke noe om satsing på kvensk og finsk i skolen, eller kvenske/finske barnehager. Fylkesrådet må levere et tilbud på finsk og kvensk for de oppvoksende generasjonene i fylket.

Det er en myte at kvener/norskfinner kun kan kreve kvensk i henhold til Den europeiske region- og minoritetsspråkpakten som Norge er tilsluttet. Finsk står også oppført som minoritetsspråk i Norge, selv om Kommunal- og moderniseringsdepartementet påstår det motsatte.

Det er en myte at et minoritetsspråk må være et lite språk, i den forstand at kun et lite antall mennesker bruker språket. I Danmark er tysk et minoritetsspråk. Tysk står oppført som et minoritetsspråk på nivå III i Danmark i Den europeiske region- og minoritetsspråkpakten. I Sverige er både finsk og meänkieli minoritetsspråk på nivå III.

Det er en myte at det samarbeides godt over grensene. I alle fall hvis man ser på handels- og næringssamarbeid med både Russland og Finland. I import- og eksporttallene er det bemerkelsesverdige store rom for mer næringssamarbeid med begge landene. Svenskene har tre ganger mer forretningssamkvem med våre felles nordlige naboer. I følge fylkesrådets plattform om nordområdesatsingen til Norge står det blant annet: «Troms og Finnmark skal stå i en særstilling i utformingen av nordområdepolitikken og forholdet til Russland.»

Det er en myte at Oslo er sør. Fylkesrådet sier i sin plattform: Den nasjonale nordområdepolitikken trenger et paradigmeskifte. Vi kan ikke lengre tenke «nord sett fra sør», men må tenke «nord sett fra nord». Hvis vi skal tenke «nord sett fra nord» så må man jo konkludere at sør også er Finland. En nokså stor andel av befolkningen i Troms og Finnmark har kromosomer på finsk eller kvensk i cellene. Fylkesrådet må sørge for at det blir like naturlig å se mot Helsinki, som det er å se mot Oslo. For Troms og Finnmark burde det være helt naturlig å ha to hjemmemarked, det norske og det finske. Fylkesrådet må begynne arbeidet med å gjøre regionen vår like nordisk som resten av Norge.

Det er en myte at det satses på samisk og kvensk. Der fylkesrådet skal ha samisk undervisning inn i skolen over hele fylket så skal frivillige bevare og utvikle kvensk språk på språksentre. Det er en rød komagbånd gjennom hele den politiske visjonen til vårt fylkesråd: Konkrete meningsfylte tiltak for det samiske, og diffuse meningsløse tiltak for det kvenske.

Det eneste som ikke er en myte er når fylkesråd Eriksen Balto hilser: Kvenene og norskfinnene har betydd mye for sine lokalsamfunn gjennom lang tid, men dette har i for liten grad blitt anerkjent. Fylkesrådet må iverksette prosesser som kan munne ut i at disse blir fullt ut anerkjent. Et kvensk/norskfinsk rettsutvalg bør få et mandat til å utrede mulighetene for at kvener/norskfinner også i fremtiden kan ha en betydning for sine lokalsamfunn.

Fylkesrådet må også bidra til å heve kvensk og finsk fra nivå II til nivå III i Den europeiske region- og minoritetsspråkpakten. Dette vil utløse en sterkere nasjonal satsing på kvensk og finsk, med vitaliserende konsekvenser for kvener/norskfinner i Troms og Finnmark. Det er å løfte språkene opp fra å være museumsgjenstander til å bli levende språk.

Russland er flinkere enn Norge til og levendegjøre kulturen og språkene til sine finskspråklige folkegrupper. På Den VIII finsk-ugriske verdenskongress til sommeren vil kvenske representanter møte sine finsk-ugriske søstre fra Russland og flere andre land. Fylkesrådet bør delta i den kvenske delegasjonen i Estland i midten av juni som en obligatorisk del av sin nordområdesatsing.

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse