Annonse
Vi har vært vitne til i lang tid at det har vært kuttet i den enden av skalaen som direkte utfører tjenesten til brukerne. Nå er det på høy tid å røske opp i den andre enden, byråkratiet, skriver Frps Eirik Johansen.

Nær 500 i administrative stillinger er for mye. Det er på tide «å ta en for laget»

Det er få gevinster å spore etter omstillingsprosessen kommunen har vært igjennom. Faktum er at det har blitt flere ledere og seksjoner.

Kommunens økonomi har vært, - og er et samtaletema som opptar mange innbyggere for tiden. Avisene har stadige fronter med overskrifter som slår folk i «bakken». Den siste tiden har Kvaløysletta sykehjem og helsehuset vært det store temaet. Det neste er planer for å redusere i skolesektoren, og videre snakkes det om kutt som vil ramme hardt.

Områdene som skal kuttes i, har allerede vært igjennom spareprosesser. Forslag til besparelse ser ut til å være mer til skade enn til gavn.

Når man ser på organisasjonskartet til kommunen og ser det virvaret av staber, støttefunksjoner og kontrollere så er det til å bli mørkeredd av. Grovt regnet er det en plass mellom 450 - 500 ansatte som direkte er knyttet opp til administrative stillinger. Dette er for mye. Når kommunen er havnet i et slikt økonomisk uføre, så må det tas grep. Grep som ikke er populære men ansvarlige. Vi har vært vitne til i lang tid at det har vært kuttet i den enden av skalaen som direkte utfører tjenesten til brukerne. Nå er det på høy tid å røske opp i den andre enden, byråkratiet; Har vi behov for de dimensjoner av saksbehandlere, rådgivere og controllere?

Forslaget er drastisk, men høyst nødvendig. Det dreier seg om å ta ned kostnader på ca 100 mill kr årlig. Vi må «ta en for laget» slik at vi skåner utsatte grupper grupper som eldre, barn og unge. Forslaget handler om å ta ned administrative stillinger i alle avdelinger. Stillinger som i mindre grad er i den spisse enden av organisasjonskartet, og som utøver sin funksjon direkte mot brukerne. Disse  gjør en ubeskrivelig jobb for innbyggerne i kommunen. De blir stadig utfordret til innsparing og pådyttet nye «flotte» prosjekter som skal effektivisere deres arbeidsdag. Sykepleiere, hjelpepleiere, lærere og førskolelærere må vi hegne om. De har ikke mer å gå på. Her burde det heller satses!  Det berømte kjøttet på beinet er for lengst oppspist. Alt av kutt i deres hverdag blir å gamble med menneskers liv og helse. Det kommunen nå burde gjøre, er å se på dimensjonen av stabsstillinger, prosjektledere, rådgivere, konsulenter, planleggere, saksbehandlere. Rett og slett ta ned stillinger i de administrative rekkene!

For å unngå uklarheter kan følgende forslag gjennomføres:

To stillinger i hver avdeling sies opp (ca. 120 årsverk). Her følges ansiennitetsprinsippet. Det vil si at de to siste som kom til avdelingen nedbemannes. En slik kollektiv nedbemanning er legitimt, for den treffer mer presist. Her tar «alle en for laget». Det er opplagt mindre dramatisk å gjennomføre dette, enn at det skal gå ut over barn og eldre. Det er bedre at byggesak får litt lengere saksbehandlingstid, enn at eldre nektes mat på sykehjem. Eller at vi skalerer ned aktivitetsnivået på park og friluft for at barn og unge sikres rammer for en god oppvekst. Det er i sum bedre at det kuttes her enn at den spisse enden av de lovpålagte oppgaver rammes. Slik kan en gå inn i enhver avdeling og veie opp hva som er viktigst. En slik nedskalering som er skissert vil gi oss kontroll over totaliteten av ansatte og prioritere ressursene der våre lovpålagte oppgaver gjennomføres. Dette gir kommunen pusterom og mulighet for å justere aktivitetsnivået i tider med andre behov, der en har mulighet til å lyse ut stillinger på nytt. En annen viktig faktor er at dette frigjør plass på rådhuset, slik at dyre leieavtaler på kontorbygg kan sies opp. Faktisk 120 kontorplasser.

Å vente på at det skal skje en naturlig utfasing er bare tull. Dette skjer ikke. Ingen har oversikt over hva  som oppnås med dette. Det man ser, er at straks en «naturlig avgang» skjer, går det ikke lang tid før kommunen søker etter en stedfortreder.

Det er få gevinster å spore etter omstillingsprosessen kommunen har vært igjennom. Faktum er at det har blitt flere ledere og seksjoner. Her kan nevnes seksjonsledere. Dette er noen av resultatene fra omstillingsprosessen, altså flere nivåer i administrasjonen som er fordyrende. Organisatoriske grep som oppskalerer avdelingsstrukturen finner vi mange eksempler på. Før omstillingsprosessen hadde avdelingene èn leder (enhetsleder.) I dag er de blitt to avdelinger med to ledere, og på toppen av dette en seksjonsleder. Slike eksempler finnes det flere av etter omstillingsprosessen, som i utgangspunktet hadde ambisjoner om å ta ned kostnadene. Når gevinsten har vært etterspurt har svaret vært fra de styrende: «Omstilling tar tid.» og «Gevinsten kommer etter hvert.» Dette er mangelfulle svar og tilbakemeldinger. Det vitner mer om at kommunen i mindre grad har kontroll på det vi nå holder på med. Dette har på ingen måte gitt noen besparelse, men tvert om økt byråkrati og skalert opp administrative ressurser.

Det merkelige med denne prioriteringen, er at vi er villig til å la det gå utover det som er lovpålagt. Kost/nytte er begrenset, og konsekvensen vil de svakeste merke. Det gjøres med de pleietrengende samt barn og unge. Derimot når vi snakker om hvordan vi rigger administrasjonen og hvordan vi organiserer støttefunksjonene ellers, så blir det et voldsomt oppstyr om arbeidstakeres rettigheter. Hva skal man si til alle som jobber i byggebransjen, som er avhengig at arbeidsgiver finner neste jobb, og at det drives lønnsomt hvor tæring etter næring er det førende prinsipp. Blir kostnadene høyere enn inntektene, er man nødt til å justere seg til de økonomiske realiteter, hvor permitteringer er vanlig. Dette er det virkelige liv for de mange tusener som jobber i det private. Tromsø kommune har ikke dekning for å ha en slik overveldende administrativ kapasitet. Her må kostnadene stå i forhold til inntektene. Slik kommunen er rigget nå, forblir usikkerheten der gjennom et stadig jag etter kutt over hele fjøla. Vi trenger konkrete handlekraftige tiltak som prioriterer det viktigste først. Tiltak som i større grad skjermer de lovpålagte oppgavene. Tiltak som befinner seg i upløyd mark og er overmoden for gjennomføring, uten at det skal gå på bekostning av våre innbyggere.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse