Annonse
SYRIA: De har flyktet fra en av vår tids blodigste kriger og er kommet til en flyktningeleir sørøst i Tyrkia. Foto: REUTERS/Umit Bektas

Ta imot flere flyktninger

Bildet av Norge som en humanitær stormakt er vakkert, men dessverre meget sterkt retusjert.

Norge viser en kald skulder til en av vår tids største flyktningkatastrofer, og en holdning som minner lite om den såkalte humanitære stormakten.

En av våre felles fortellinger om hvem vi er i Norge, handler om vår egen nasjons innsats for fred og humanitær bistand til verdens fattige og forfulgte. Dette er et bilde som holdes opp uansett hvilke politiske partier som for øyeblikket styrer landet. Bildet av en humanitær stormakt er vakkert, men dessverre meget sterkt retusjert. 

Nå står verden og ser på det som kanskje er den mest grusomme flyktningekatastrofen siden andre verdenskrig. Millioner på millioner av barn, gamle, kvinner og menn har flyktet fra den blodige krigen i Syria. I tillegg har det siste årets utvikling, gjennom terrororganisasjonen Isils fremrykning, også skapt nye flyktningestrømmer fra Irak.

En del av dem er internt fordrevne flyktninger, men mange millioner har også kommet seg ut av særlig det krigsherjede Syria. Flesteparten av disse befinner seg i Syrias naboland. I Libanon er hver tredje innbygger en flyktning fra Syria. I Jordan ligger verdens nest største flyktningleir, Za’atri, med mer enn 140.000 syriske flyktninger. I Tyrkia er det over 1.5 millioner av dem.

FN og Syrias naboland har innstendig bedt det internasjonale samfunn ta imot en større del av de mange som har kommet seg ut av Syria. Norge sa seg villig til å ta imot 1000 flyktninger, hvorav fem hundre på den ordinære kvoten, men har sagt nei til å motta 123 syke og skadde flyktninger fra Syria.

Regjeringen argumenterer med at vi har ikke kapasitet til å ta imot flere.  Norge viser en kald skulder til en av vår tids største flyktningkatastrofer, og en holdning som minner lite om den såkalte humanitære stormakten.

Jan Egeland, generalsekretær i Flyktningehjelpen, ber nå om at det må gjøres en ekstraordinær innsats for Syria-flyktningene, av Norge og andre vestlige land. Han ber om at Norge må innvilge et mye større antall Syria-flyktninger midlertidig opphold her i landet. Under krigen på Balkan på nittitallet ble dette gjort, og det bør gjøres igjen nå.

Dersom Norge også sier nei til denne formen for akutt hjelp til  flyktningene, tilfører vi vårt eget rykte en velfortjent skamplett. Og vi kan for godt slutte med skrytet om Norges store humanitære innsats internasjonalt. Vi forventer at regjeringen ikke motsetter seg Egelands forslag.

Nordlys sine lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og faste kommentatorer. Gruppen ledes av politisk redaktør.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse