SEIG KAMP: Organisasjonen For Finnmark hadde pressekonferanse i fylkestingssalen onsdag. Her Torill Olsen, Arne Pedersen og advokat Geir Johan Nilsen fra Aabø-Evensen & Co Advokatfirma AS i Oslo

Ta kampen i forhandlingsrommet!

Nå må Finnmark gyve løs på plan B, skriver Arne Reginiussen.

Stortinget har bestemt seg. KrF sikrer flertall for sammenslåing av Finnmark og Troms. Med det er kampen på mange måter over. Ap-leder Jonas Gahr Støre, som lenge har uttrykt forståelse for Finnmarks kamp mot en tvangssammenslåing, oppfordrer nå Finnmark Arbeiderparti til å forholde seg til vedtaket i Stortinget. Det er tydelig at selv partileder Støre mener løpet er kjørt.

Det er ikke dette utfallet mange av finnmarkingene hadde ønsket seg. En stor overvekt i befolkningen ønsker at Finnmark består som et eget fylke. Det må man ha respekt og forståelse for. Det er mange gode argumenter for at Finnmark burde nå frem med sitt syn, når så mange er imot sammenslåingen.

Hele veien har organisasjonen For Finnmark stått på barrikadene i kampen for å beholde Finnmark som eget fylke. Når så kampen ser ut til å være tapt politisk, vil organisasjonen dra staten for retten for å få stanset giftermålet med Troms. Det er organisasjonen selvsagt i sin fulle rett til. Det ville på mange måter være interessant å få prøvet en slik sak i rettssystemet. Men dette må gruppen da både gjennomføre og finansiere selv. Dersom Finnmark Arbeiderparti eller Finnmark fylkeskommune skal være part i et slikt søksmål, vil det fremstå som svært merkelig. Ut fra en pressemelding fra For Finnmark kunne man få inntrykk av at Aps gruppeleder Remi Strand stilte seg bak søksmålet. Dette har Strand i ettertid forsøkt å nyansere noe. Men Strand gjorde det samtidig klart at det er han som har invitert organisasjonen inn i fylkestingssalen, for å presentere sitt budskap. Også det at pressekonferansen blir avholdt i fylkestingssalen faller inn under betegnelsen merkelig.

Torill Olsen fastholder at For Finnmark har fått et mandag fra folket. Men det var vel ikke dette folket stemte over gjennom folkeavstemmingen. Spørsmålet da var om man ville slå sammen Finnmark og Troms eller ikke. Folket er ikke spurt om å gi mandat til å bruke mange millioner kroner på en kostbar og langvarig rettsprosess. De er heller ikke spurt om det er greit at dette kan gå på bekostning av hurtigbåter eller skoler.

– Jeg bruker ikke å anbefale søksmål hvis man ikke har mulighet til å vinne, uttalte Oslo-advokaten Geir Johan Nilsen, der han satt bak skranken i fylkestingssalen. Uttrykket er ikke uvanlig advokat-sjargong, og er neppe noen sikker garanti for at man vil gå seirende ut av en drakamp i retten. Man kan spørre seg hvilken interesse, og timepris, advokat Nilsen har planer om å operere med. Hvor mye skal han ta betalt for denne prosessen?

Samtidig så signaliserer Arbeiderpartiet i Finnmark at de vil fortsette kampen for å bestå som eget fylke. Det er selvfølgelig greit og prisverdig, og i tråd med det folk flest i Finnmark mener. Men det er en skummel vei å legge alle prosesser på vent, med den usikkerheten det medfører for alle de ansatte i Finnmark fylkeskommune. Fokuset i enkelte kretser virker nå å kun være sabotasje og trenering av prosessen fremfor å tenke realpolitisk. Det er å vise lite respekt overfor Stortinget, som tross alt er vårt øverste politiske organ i Norge.

Det ligger jo i kortene at Stortinget er den lovgivende instans, og kan gjøre de eventuelle justeringer man måtte ønske på lovverket. På et eller annet tidspunkt kommer Stortinget til å få igjennom det man ønsker, i dette tilfellet en sammenslåing av flere fylker.

Faren, hvis Finnmark setter seg selv fullstendig på sidelinja i den videre prosessen, er at Tromsø stikker av med det meste av oppgaver og arbeidsplasser. Det vil være en katastrofe og bety en rasering av det kompetansemiljøet som er her i fylket i dag. Nå er man nødt til å jobbe smart og målrettet. For det er helt uakseptabelt dersom det bygges ned i Finnmark for å bygge opp i Tromsø. De store områdene som fylkeskommunen har nå, som næring og utdanning, må til Finnmark. Noe annet kan vi ikke akseptere.

Vi støtter også politikerne i Finnmark i at en del av ledelsesaspektet må til Finnmark. Det kan ikke være slik at regionen skal styres utelukkende fra Tromsø. Men den kampen må fortsettes på forhandlingsrommet, og ikke gjennom spill i mediene. Det er livsfarlig å sette seg på sidelinja. Mange har kjent «Tromsø-suget», og det vil Finnmark også smertelig måtte erfare dersom man lar Troms gjennomføre prosessen alene.

Finnmark er nå i en god forhandlingsposisjon. Man har gjort det helt klart for hele Norge at vi finnmarkinger ikke gir ved dørene. Store tjenesteområder skal hit til fylket, og det kan man aldri gi seg på. Men for å få det til så må det jobbes smart politisk, og ikke minst målrettet. Politikerne i Finnmark må rett og slett være smartere enn politikerne i Troms. Det gjør man ikke ved å forsøke å kjempe mot overmakta, og kjempe en kamp som ikke kan vinnes. Det gjør man på forhandlingsrommet, gjennom målrettet lobbyvirksomhet inn mot sentralt hold, og gjennom å posisjonere seg og vise hva man kan tilby.

Hammerfest og Alta bør med sine store kompetansemiljøer være selvskrevne for å få flere nye oppgaver i den nye regionen. Disse byene har mye å tilby og er klare til å ta på seg store oppgaver. Oppi de forhandlingene man nå skal inn i, så er det åpenbart at også Vadsø må hensyntas. Vadsø som administrasjonssenter har lang historie og har også et bredt kompetansemiljø innen offentlig forvaltning. Ordfører Hans-Jakob Bønå har skjønt dette for lenge siden, og har jobbet inn mot sentrale myndigheter. Bønå vet selvfølgelig hva som står på spill for sin kommune. Det er ikke så rent lite. Likevel bretter han opp ermene og gjør jobben fremfor å ta en kamp som fort kan bli en kamp mot vindmøller.

Det er synd at det lokale arbeiderpartilaget i Vadsø, med Wenche Pedersen i spissen, ikke har forsøkt denne tilnærmingen, men heller kun har fokusert på negativitet og måter å nekte på. Det blir lite konstruktivt, og man taper kampen mot overmakta til slutt med en slik tilnærming. Når dette presses igjennom, så vil man sitte igjen med mye mindre enn man kunne ha gjort. Og for hva? For å ha markert sin motstand? Det er ikke konstruktivt.

Det er helt åpenbart at førstevalget for befolkningen i Finnmark hadde vært å bestå som eget fylke. Når dette nå da ikke ser ut til å kunne oppnås, må man gyve løs på plan B. Det må være å brette opp ermene, gå i krigen og gjøre jobben. På forhandlingsrommet og ikke med sure oppstøt og gjennom nei-rop. Det er ingenting som tyder på at det vil føre frem.

Nå må politikerne i Finnmark vise hva de er laget av, møte sin motpart i Troms og forhandle for Finnmarks fremtid.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse